Keith kjørte inn på parkeringsplassen til sykehuset.
Da dødsmaskinen var i ro, gikk jeg skjelvent av.
Keith smilte stolt.
«Det var da ikke så ille?» Sa han med babystemme. Jeg stirret stygt på han.
«Det var ille å måtte sitte så tett inntil deg!» Slo jeg tilbake. Lie.
«Åh? Sier du det? Hvorfor klemte du litt ekstra soft bak i der da? Hm? Eller hvorfor kjent jeg hodet ditt på ryggen min en god del ganger?» Han la hodet sitt på skakke og ga meg et tergende blikk.
Jeg stirret skremt på han.
Shit....
«Bullshit! Jeg prøvde å ikke dø!! Ikke bli helt cocky over det» Jeg stønnet høyt irritert og tok av meg hjelmen og stappet den hardt i armene hans. Han lo lett til svar.
Jeg snudde meg litt til siden og fikk øye på Amalie komme små springende mot meg. Hun såg skremt på Keith.
«Uhm..... Alexa.. Timen min starter snart....» Hun tok ikke blikket av han men tok tak i armen min og begynte å dra meg bortover.
«Yikes, ok ok! Adios Baviansek!» Ropt jeg etter Keith. Han sto lent til motorsykkelen og vinket en gang før han tok hendene ned i lommen igjen.
-
«FORKLAR!!!» Var det første Amalie sa da vi satt oss ned på venterommet. Jeg nølte.
«Du forklare først!! Hvorfor sier du ikke noe til Mike??» Prøvde jeg meg. Øyene hennes sank skremt ned og ble blanke av tårer
«Jeg er redd for at han blir sur. Vi får se hvordan timen her går, hvis jeg er gravid så sier jeg det til han» Hun så skamfullt ned på gulvet.
Jeg ga henne en fast klem.
«Det kommer til å gå fint, ok? Ikke ta sorgene på forskudd. Vi tar ting som det kommer..» Hun nikket i skulderen min også drog seg selv ut av klemmen. Humøret hennes var helt forandret.
«Ok, nå din tur. Hva skjer med Keith?!» Sa hun gira, Jeg hysjet på hun.
«Ikke så høyt!» Freste jeg. Hun satt seg tilbake og nikket med munnen igjen.
«Yikes, greit....»
Jeg fortalte Amalie hele historien om bildet, Malin, Liam, at han forsvart meg og alt.
«Woah... Jeg vet ikke hva jeg skal si... Du fikk han til å høres ut som en mega idiot og en snill fyr, noe som er overraskende.. Men han forsvart deg?!» Igjen var hun helt i 100.
«I know! Han har verre humør stigninger enn en høygravid dame!»
Silent.
«Ikke det beste tidspunktet å si det?» Lo jeg nervøst. Hun ga meg et lavt nikk med et flat blikk.
Flink Alexa.. Verdens beste venninne...
«Amalie Bjerken?» Ropte kontordamen. Amalie ga meg et skremt blikk.
«Det kommer til å gå bra, jeg venter her» Prøvde jeg å berolige henne. Hun ga meg et lite smil før hun gikk etter kontordamen.
Merket selv at jeg var nervøs for resultatet. Det hadde ennå ikke gått opp for meg at hun og Mike hadde gjort seg...
-
«Alexa?....»
....
«ALEXA!»
Jeg skvatt opp.
«JEG ER VÅKEN!!» Jeg såg skremt rundt og ble møtt av Amalie som sto smilende foran meg.
Shit! Jeg sovnet?
Forklarer hvorfor ryggen og nakken verker..
Jeg skar en grimase da jeg strakk meg.
«Nå?...» Jeg såg spent på henne. Smilet hennes ble bare større.
«Ikke gravid!!» Hun hvinte og slang armene godt rundt nakken min.
Jeg gjorde det same.
«Ser du?? Det var det jeg sa!» Lo jeg lettet.
«Men kan vi hold dette imellom oss? Jeg vil ikke at Mike skal vit noe...» Hun klødde seg nervøst i nakken og snudd hodet litt flaut bort, hun rødmet.
«Sure thing» Jeg ga henne et ertende smil.
Nå skjønner jeg hvorfor hun og Mike alltid småkrangler..
Amalie liker Mike!
🌹🐢🌹
YOU ARE READING
The Sad One Meets the Bad one
Romance⚠️OBS!: inneholder sterke ord og sterke scener som kan vær triggerende ============================ Alexandra er 16 år gammel og flytter til LA fra Norge etter en rekke ubehagelige opplevelser i håp om å start med nye ark. Der møter hun nye folk, me...
