~Kapitel 44: Mødre

1.1K 46 0
                                    

Skrittene hjemmover var tunge og pulsen dunket hardere jo nærmere vi kommer.
Jeg vedder på at Mamma sitt der i en svart lenestol med en eller annen katt i fanget og snur seg sakte mot meg når jeg går inn døren der hun klapper den stakkarslige katten truende..
Eller så kommer jeg hjem der hele stuen er fult med politi og sykepleier ifra det psykiske sykehuset som er her for å hente meg!

Ikke prøv å si at jeg overdriver her.
En sint mor er verre enn en sint bjørn som er klar for å angripe byttet sitt!
Det fikk meg til å tenke...
Istedenfor å sende gutter med halen imellom beina ut til kriger.. Hvorfor ikke sende sinte og overbeskyttende mødre? Alle vet at de er de sterkeste og skumleste våpnene!

Jeg hadde drømt meg bort om alt mulig rart uten å legg merke til at jeg sto i oppkjørselen til huset vårt.
Oh fuck, jeg tror jeg så en katt i vinduet..

Jeg nesten kastet meg ned på knærne og listet meg bortover mot døren.
Vær så snill å ikke vær hjem, vær så snill å ikke vær hjem..

Jeg beit meg i underleppen da jeg sakte men sikkert åpnet døren uten å lage en lyd. Vanligvis så ville jeg ende med å falle inn i døren like høyt som en atom bombe men dette gikk plutselig bra... det var nytt.
Kanskje jeg kan klar å vær en spion allikavel?..
HAHAHAHA nei

Jeg stakk hodet forsiktig in igjennom den trange åpningen til døren og skannet alt rundt i tegn etter mennesker, det var stilt og tomt. 

«The coast is clear» Jeg pustet lettet ut og presset meg igjennom døren for også lukk den sakte igjen.
Ok, planen nå er å snik meg opp til rommet, gjem meg under sengen og ring 911-

«ALEXANDRA SOLSKJÆR!. KOM IN HIT!»
Jeg skvatt en meter i været over stemmen til Mamma som brummet igjennom huset.
glem å gå til rommet.. BARE RING 911!

Jeg sukket lett og gikk inn til stuen med sakte og langsomme skritt. Mamma satt i sofaen med armene og beinene i kryss. Trenger bare en katt nå så har vi den scenen klar!

Jeg stilt meg foran bordet og prøvde å unngå å møte blikket hennes. Et triks for å overleve en slik situasjon: ikke møt blikket. Det er som om hundre piler er klare for å skyte deg ned! Det verste du kan gjøre er å lyve for hun som fødet deg. De kjenner deg og de vet alt om deg. De er som superhelter og superskurker på same tid. You either die or live..

Bare-... Ikke møt blikket for da-..
Å faen jeg møtte blikket hennes.

Jeg svelget nervøst og klødd meg i bakhodet.
«sååå..... Hva blir det til middag?» Jeg prøvde å unngå det jeg vet kommer nå. Anklagelsen og rettssaken.

«Ikke prøv å få fokuset mitt bort, Alexandra. Du vet at mat&helse oppgaven var å lag fries? IKKE Å BBQ AV HELE KLASSEN!! Rektoren din ringte... Hva skjedd??» Blikket hennes var ikke akkurat sint, det var mer bekymringsfullt. Jeg flyttet blikket bort fra hennes i skam. Anger red på en stor kule av nervøsitet i magen mens den sang på wrecking ball.

«Store deler av det hele var læreren og gruppen min sin feil! De sa ingenting om hva som kunne skje når man tar vann i olje!! De sto å så på men sa ingenting! Jeg hadde ikke mat og helse på gammel skolen siden de starter med det et år senere enn den skolen her! Jeg beklager...» Armene mine slang rundt omkring som et helikopter i frustrasjon og jeg sank ned på sofaen vedsiden av.

Det var stille..
klein stillhet...
Hvorfor er mamma stille??
Dette er farlig...

Plutselig brøt mamma ut i fullstendig latterkrampe. Jeg skvatt. Var dette mamma?? Hun ville aldri ha flirt om hun fikk vite at datteren hennes satte fyr på skolen.
Omg er mamma kidnappet av Aliens?
...
Eller Aliens kidnappet av mamma.....?

«Det er like mye min feil som din og skolen sin.. Jeg burde ha nevnt det før skolen idag. Jeg gjorde nemlig den same feilen da jeg var på din alder. Bare at brannmennene rakk ikke å komme fram før skolen var nedbrent» Hun lo flaut. 

Nå var det min tur med å begynne å le. Her satt vi, mor og datter, og delte historiene våres om å sette fyr på skoler før vi begge endte med å rase ut i latterkrampe sammen. 

«Antar at dette beviser at eplet faller ikke langt vekk ifra stammen?» Hun smilte og tok armene rundt meg i en svak klem.

«Så lenge du minner meg på å advar min framtidige barn at vann passer ikke i olje så får vi se på det»

🌹🐢🌹

The Sad One Meets the Bad oneWhere stories live. Discover now