The Sad One Meets the Bad one

~Kapitel 52: Dritt i munnen.

Ethan bannet lavt der han satt og holdt seg til nesa. Han så surt opp på meg, men blikket forandret seg fort til overraska. Tror ikke at han hadde trodd at det var jeg som UHELDIGVIS slo til han.. Skal vær ærlig her... Jeg hadde ventet på å gjør det der.

«Skal du ikke si unnskyld eller hjelp meg opp??» Glefset Ethan og stirret stygt. Jeg krysset armene over brystet og lent meg til hofta.

«Skal ikke DU si unnskyld for oppførselen din?» Slo jeg tilbake. Jeg merket at Amalie sto ved siden av meg nå og glante sint på han som vi engang så på som en god venn.

Mike sto der i stillhet og så ut som han hadde sett et spøkelse. Plutselig, braste han  ut av rommet. Dømmer han ikke.. Det hele styret med Ethan har gått hardt innpå han. Jeg så bort på Amalie som kikket trist på dørene Mike dro igjennom. Man kunne se at hun ville gå etter han, noe hun burde.
Jeg ga henne et lett nikk med hodet mot dørene som et tegn at hun burde dra etter.
Hun smilte lett og ga Ethan et siste stygt blikk, før hun gikk etter Mike.

Nå var det bare meg og Ethan igjen.
Han reiste seg opp slik at vi sto ansikt til ansikt.

«Jeg skal beklage for MIN oppførsel?? Hør på deg selv da» Slang han tilbake slapt. Jeg himlet irritert med øyene.

«Excuse me, Det er ikke jeg som droppet vennene mine etter falske rykter for også bli sammen med en falsk dritt kjerring som Malin!» Jeg slang armene ut i frustrasjon.

Er det så vanskelig å be om en rolig dag på skolen?..
Argh jeg skylder på Stitch for alt dette. 
...
I lied.
Han er for fabulous for å vær sur på.

Ethan skulle til å si noe tilbake, men jeg avbrøt han. Orket ikke å hør mer løgner ifra han.

«Spar deg. Jeg bryr meg ikke. Jeg vet ikke hva jeg har gjort galt eller hvorfor du plutselig skal hat meg, men ikke la det hatet på meg gå ut over Mike og Amalie. Det fortjener de ikke»
Jeg holdt et skarpt blikk mot han og glefset det siste jeg sa mellom sammenbitte tenner.

Øyene hans var smale og kjeven strammet seg litt. Han sa ingenting, gjorde ingenting. Han sto der som den tufsen han var og stirret stygt på meg. Woooow...kjempe kult av han.. *Cough* sarkasme on high level.

Dette var bare for kleint for meg.. Han kommer ikke til å si noe uansett. Han er bare en pyse som ikke har noen ord å bruk når sannheten først blir slengt i trynet. Jeg har en time å komme meg til. Orker ikke å få enda mer straff pågrunn av noen tufser som tror de er verdt tiden min altså. (Selv om jeg føler meg som en total badass etter å få så mye straff.)

Jeg himlet lett med øyene og gikk bort ifra han.
Hvis jeg fortsetter å himle så mye med øyene, så ruller de snart ut!

«haraldrisagtatjeghaterdeg...» Mumlet Ethan utydelig. Jeg snudd meg rundt igjen og så forvirret på han.

«Hva sa du? Vanskelig å hør hva folk sier med så mye dritt i munnen» Glefset jeg irritert. Ugh! Kan ikke han bare la meg gå tilbake til timen dramatisk, enn å stopp meg igjen for å mumle noe ikke engang Jojo Siwa kan forstå?

Man ser hvor mye jeg misliker dette når jeg heller vil til timen enn å snakke med noen..

Ethan sukket høyt og gned ansiktet med hendene, som om han var flau?..
Dette ble plutselig veldig interessant..

«Jeg sa at jeg aldri har sagt at jeg har hatet deg. Langt ifra faktisk.. Men..» Han stoppet opp og så vekk ifra meg. Han beit seg svakt i leppa og sukket igjen.

«Bare glem det. Du vil aldri forstå uansett» Var det siste han sa før han braste av gårde og etterlot meg stå alene i gangen som et stort spørsmålstegn.

.....

Han stjal min dramatiske avgang!! Så slemt gjort av han!! Jeg skulle vær den som braste avgårde og la han stå der alene! Ikke han!! Urettferdig! Han måtte selvfølgelig bare brase avgårde på den måten etter å ha sluppet den bomben av nysgjerrighet på meg!

Bullshit med at han aldri har hatet meg. Han viser store tegn til hat når han ser meg! Særlig da han ble sammen med Malin..
og sa all den dritten til meg..

Argh..

Jeg vedder på at rompa hans er sjalu på munnen hans etter all den dritten som faller ut derifra..

🌹🐢🌹