Jeg stirret på klokken i enden av klasserommet. Har det bare gått ett minutt siden sist jeg sjekket??
Jeg fiklet nervøst med fingrene og klart ikke å sitte rolig.
Hvor er Keith hen??
Må han velge denne dagen på å leke bad boy og skulke?? Denne ventetiden tar knekken på meg! Jeg har nemlig ikke bare min telefon i lommen, men også Keith sin! Det med at han ikke dukker opp idag, betyr at jeg må vent 24 nye timer på å ha sjansen til å roe meg ned!
Han vet at telefonen er borte og han har sverget på at han gjerne kan grave ned graven for dem som har tatt den! Heldigvis, vet han ikke hvem som har tatt den. For da ville vi ha vært død!
Mike, Amalie og jeg har nemlig en ny plan til å gi telefonen tilbake til Keith uten å bli fersket!
Planen er at vi skal gå med telefonen til rektoren og si at vi fant den ved skapene, og at vi tror den er Keith sin siden vi så han der i går etter skole slutt. MEN, vi skal ikke glemme å si at vi helst ikke at han skal si navnene våres slik at Keith skal tro at vi stjal den. Noe vi gjorde.
Jo lengre ventetiden er, jo mer kan han lære å bruke hjernen for å finne ut at det var oss som tok den! Særlig hvis rektoren nevner oss!
Det er nettopp det som kan skje hvis han ikke dukker opp idag..
Jeg stønnet lavt og lot hodet falle på pulten.
Det verste er at Keith sin telefon har plinget i hele natt! Jeg turte ikke å være bort i den etter det uhellet på biblioteket, så jeg stappet den ned i dopapir og kastet 3 puter oppå den, i et skap! funket det? Eh, nei! Det ble bare verre!
Hele skapet vibrerte og lyden ble mørk istedenfor lys! Så det ble lite søvn på meg..
Å starte dagen med matte hjelper iallfall!.... Ikke!
Jeg ser dette på som straffen ifra moder natur etter å ha sunket til en edderkopp sitt nivå! Oversettelse, Keith sitt nivå.
Jeg skylder på gud for alt dette. Han mistet litt for mye drama-magnet og uflaks oppi bollen min. Han sitter sikkert oppi der og forguder mesterverket sitt akkurat som da han la på en lilletå på mennesker!! Gud forgude... Forbanna ordspill..
«Jeg sa jo at det ville vært en bedre ide til å la meg passe på telefonen i natt» Hvisket Amalie med et hint av latter og klappet meg lett på skulderen. Hater å innrømme det, men skulle ha hørt på henne...
Yuck! Ordene brenner ned de få hjernecellene jeg faktisk har igjen.
Å ha feil OG må innrømme det, er noe jeg virkelig hater.
«JeG skUllE ha PaSSeT tElEfOneN i nAtT» Jeg hermet henne med en frekkere tone.
Glemt jeg å nevne at jeg blir grumpy uten søvn? Foreldrene mine og Matias har alltids brukt å kall meg Grumpy Cat om jeg har fått lite søvn. Noe som gjorde situasjonen alltids verre.
Amalie lo lett igjen og fjernet hånden sin.
Uten å legg merke til det, falt øyelokkene mine sammen og mørket tok meg inn.
-
«HVORFOR TOK DU TELEFONEN!» Ropte Trump meg i ansiktet. Ikke søren om jeg skal knekke og la Sukker-riket falle! Jeg holdt munnen min igjen. Jeg nekter å la Grønnsaks-riket ta over meg!!
Trump sine øyner smalnet og han nikket til Pluto og Stitch. De begge kom imot meg med tortur redskaper. Jeg har blitt lært opp mot Vann testen, flamme testen og all slags tortur som det finnes for å stå imot det hvis jeg en dag skulle bli tatt! Jeg har blitt lært opp mot alt!.. Unntatt dette.. Dette var helt forferdelig!
Nemlig sminke testen.
Jeg stirret stygt på Stitch som kom imot meg. Den forræderen av en venn... Enn som har stått meg nær, vant over rødbetene med meg.. Kommer nå mot meg med stygge leppestifter og står på fiendens sin side!
Jeg prøvde å vrikle meg unna, men spinat-tauene var for sterk. Stitch var på vei til å ta den stygge, grønne leppestiften på meg mens Pluto var på vei til å ta på en altfor lys foundation på meg. Jeg kunne ikke noe annet enn å rope.
«HJELP!!! NOEN!!! SØTNOSS I NØD!!»
Plutselig! Helt plutselig, sprengtes gresskar-veggen opp og Shrek kom brølende inn med Damon og Stefan Salvatore på hver sin skulder! De hoppet ned og dro opp store klubber med jordbær klubber og slo rundt på fienden!
«IKKE VÆR REDD ALEXA! JEG SKAL REDDE DEG!» Ropte Shrek. Noen andre som merket at stemmen hans ble plutselig veldig lys på slutten? Som en kvinne stemme?
«Alexa!»
Hvorfor høres Shrek ut som læreren min?
-
«ALEXANDRA!»
Jeg skvatt opp og så dypt inn i øyene på den sinte læreren. Brillene hennes var på nesetippen og de gamle øyene stirret dypt ned i sjela mi.
Merket først nå at ikke bare læreren stirret på meg, men også hele klassen! Å nei jeg hadde sovnet!! Så flaut..
«Eh... Amen?» Jeg lo nervøst og formet hendene mine sammen som om jeg nylig har bedt til gud. Håper han hører dette og sender en engel for å hjelp meg... Bare ikke send Stitch! Jeg er ennå sur på han for å ha forrådet meg...
Små latter og hvisking ble hørt rundt omkring i klassen. Den gamle røya til lærer flyttet blikket fort opp og stirret hardt på elevene. Det ble fort stille. Hun flyttet det harde blikket ned på meg igjen og pekte mot døren.
«Rektorens sitt kontor. Nå!»
Stemmen hennes fikk alle til å skvette. Amalie ga meg et medfølende blikk da jeg sakte reiste meg opp. Om dette ikke er noe man kaller flauhet, så vet jeg ikke hva det er!
Det positive med dette, er at jeg slipper matte! Og kan gi telefonen til rektoren.
Men jeg burde virkelig besøke et psykolog med de drømmene jeg har, for de er langt ifra normale!! Eller, de er normale til meg da..
🌹🐢🌹
YOU ARE READING
The Sad One Meets the Bad one
Romance⚠️OBS!: inneholder sterke ord og sterke scener som kan vær triggerende ============================ Alexandra er 16 år gammel og flytter til LA fra Norge etter en rekke ubehagelige opplevelser i håp om å start med nye ark. Der møter hun nye folk, me...
