~Kapitel 20: Dette er krig, Prinsesse.

1K 50 1
                                    

Skrittene mot rektorens kontor var tunge.
For hvert skritt jeg tok, ble jeg mer redd.
Jeg hadde bestemt meg for å fortelle rektoren alt sammen. Før jeg startet på skolen her, gjorde jeg en avtale med rektoren om å kom til han hvis noe ting skjer som jeg ikke klarer eller som går utover depresjonen min. Men når jeg gjør dette, så starter det en krig mot Keith.

Jeg prøvde meg først med å fortell det til Amalie for å se om jeg i det hele tatt hadde gutsa til å si det. Hun endte stum av sjokk men ditcha klassen for å vær med meg å si det.

Imellom oss, så tror jeg hun egentlig ditcha for å bare kom seg bort ifra matte timen.

«du burde begynn å skriv testamentet ditt på ekte denne gangen» Amalie ristet forsiktig på hodet med et lattermildt blikk i ansiktet. Jeg ga henne et forvirret utrykk som svar.

«INGEN har turt å stå opp mot Keith før. Alle som i det hele tatt prøvd å tenk på det, endte med å flytt skole eller å bli fryktelig skadet. Alex, jeg håper du vet hvor farlig dette er?..» hun stoppet opp og ga meg et trist blikk. Jeg sukket

«Det er nettopp det jeg er redd for.. men Keith er en mobber. Jeg vil heller risiker megselv enn andre som ikke tørr å gjør noe. Jeg har erfaring med dette..» jeg sa det lavt, høyt nok til hun kunne høre det. Jeg sukket igjen før vi tok det siste steget foran rektorens kontor.
Jeg banket 3 gang forsiktig.

Ikke så lenge etterpå, ropte en mannlig stemme om å komme inn, så vi gjorde det.

«Alexandra og Amalie? Hva kan jeg hjelpe dere med?» rektoren var en mann rundt 50 årene. Han smilte til oss og nikket svakt som et tegn til å sett oss ned på de to stolene foran pulten hans. Uten å nøle, satt vi oss ned.

«Rektor Jakob. Ja, jeg vil gjerne fortell deg om noe...» jeg gulpet og strevde med å få fram ordene.

Ikke feig ut nå, Alex..

Jeg pustet ut for å slappe av og begynt å fortelle han om alt. Og da mener jeg om alt sammen.
Alt ifra skogen, skadene, truslene, det lille møtet på bøttekottet og da han kvelte meg.
Jeg viste han til og med de to store blåmerkene som bevis, Både Amalie og Rektoren såg skremt på dem.

«Du godeste...» mumlet han målløst da alt var fortalt. Jeg sank lettet og helt utslitt ned stolen. Det føltes ut som 100 kg ble tatt av skuldrene mine.
Amalie satt der bare. Selv om hun viste om alt som hadde skjedd, så såg det ut som dette var første gangen hun hadde hørt det.

«Det er fryktelig leit at du måtte gå igjennom så mye fælt under den første skole uka. Og det er helt uakseptabelt av Keith å gjør noe sånt! Jeg skal sørge for at Keith blir utvist i en uke!» han tok fram en pen og et papir og begynt å skrive.

«Vent hø?? Bare en uke?! Han kunne ha drept meg!» jeg slang armene frustrert.
Rektoren skrudd på mikrofonen til skolen
«Keith J. Layfield Melder seg til Rektors kontor øyeblikkelig! Jeg gjentar: Keith J. Layfield til rektorens kontor!»
Ekoet av rektorens stemme føyk igjennom hele skolen.

«Det som skjer utenfor skolen, skjer utenfor skolen. Å true noen med en pistol er en alvorlig beskyldning med mindre du har bevis, frøken Solkjær. Men det som skjedde på skolen, kan vi få ordne noe med» Rektoren krysset armene stolt.
Jeg ga Amalie et skremt blikk.

Det banket på døren og sekretæren tittet forsiktig inn døren.
«Layfield har kommet»
Hun nikket mot Rektoren.

"Bra. Send han inn! Dere jenter kan gå»
Jeg nikket til svar og reiste meg skjelven opp av stolen.
Damen åpnet døren for oss og vi gikk ut, der vi møtte rett på Keith. Han såg fly forbanna ut.
Amalie ga han et bitch blikk før hun gikk ut administrasjonen.
Jeg fulgte etter men ble fort stoppet av et sterk grep rundt armen.

«Hva faen har du sakt nå?» glefset keith stille med sammenbitte tenner. Øyene var mørke og følelsesløse. Jeg gulpet.

«Alt» glefset jeg tilbake og prøvd å vri meg ut av grepet. Keith lo lavt en ekkel latter som ga meg frysninger ned ryggen. Han dro meg hardere til seg og grepet rundt armen ble vondere. Jeg var bare noen få centimeter unna ansiktet hans.
Han lent seg inn til øret mitt.

«Dette er faen meg krig, prinsesse. Du er dau»
Hvisket han med et følge av den ekle latteren.
Pusten kilte meg i nakken.

Husker du jeg snakket om han morderen ifra Scream da jeg var stuck i skogen? Yup, i toldya. jeg møtt på han..

Keith slapp armen min og dyttet skulderen sin hardt i min da han gikk inn til rektoren.

Hvorfor måtte jeg være dum nok til å tro at bare fordi jeg fikk et badass outfit så kunne jeg bli kim possible og gjøre alt sammen med girl power?!
Jeg kunne bare ha gravd min egen grav istedenfor...




========

Å fyrti katta. Jeg serr datt av senga av glede da jeg såg boka hadde fått 900 readers!! (Blåmerket i panna beviser det...)
Men phew... TYSM

🌹🐢🌹

The Sad One Meets the Bad oneTempat cerita menjadi hidup. Temukan sekarang