Dette her kan bare ikke skje!
..
Ikke igjen!!
For øyeblikket har jeg låst megselv inn på jente toalettet, halvnaken.
Takket være Keith.
Jeg har ingen anelse hva jeg skal gjøre.
Jeg er helt tom for tårer og sminken min er snart bort.
Jeg skulle aldri ha kommet på skolen her..
Hvorfor meg?? Hvorfor kan ikke Keith bare la meg være ifred!
Jeg kan ikke sitte her inne resten av dagen.
Folk kommer til å legge merke til at jeg er borte.
Jeg klarer ikke å slutt å skjelv av frykt.
Pusten har endelig roet seg og tårene har endelig sluttet.
I løpet av en uke har jeg allerede blitt kvalt, truet, skadet og venner som har funnet mitt svake punkt. Og nå, har han som har skadet meg mest, funnet det svakte punktet uten engang å vite det. Det burde holde seg på denne måten.
Jeg må forandre meg, og det må skje fort.
Hvis Keith finner ut om forhistorien min eller det svakepunktet, så kan jeg like godt bare flytt tilbake til Norge.
Jeg må vis Keith at jeg ikke er enkel å dytte ned. og for å vis han det, skal jeg gjøre det som startet hele denne dritten, jeg skal fortelle rektoren alt om Keith.
-
Friminuttet har endelig gått. Takk gud at ingen måtte på do!
Hadde aldri trodd jeg skulle være takknemlig for at gud gjorde skole toaletter så ekle at folk heller vil tisse i vasken enn på toalettene her.
Det var helt stille utenfor, heldigvis for meg så var skapet mitt mindre enn 7 meter unna toalettet.
Hvis jeg løper bort dit og henter telefonen, så kan jeg spring tilbake og send en meld til Amalie om å komme med Ekstra klærne hun alltid har med seg på skolen i tilfelle de andre klærne hennes blir skittene.
Takker gud igjen for å ha gjort Amalie til en crazy jente samtidig som langt unna jentene.
Jeg lyttet på døren etter tegn til fot trinn eller noe som helst tegn til at noen er der, men det eneste jeg hørte var den redselsfulle dunkingen av hjertet mitt. Adrenalinet øste på da jeg tok sjansen å sprang ut do-døren og mot skapet mitt.
Skjelvingen av hendene mine gjorde det vanskelig å åpne låsen på skapet men den gikk opp etter en stund.
Et strøm av glede spredd seg da jeg fikk øye på telefonen. Jeg røsket den til meg og nesten slang igjen skapet før jeg så satt på sprang mot badet.
Pulsen og pusten var i hundre og jeg sank andpusten ned døren.
Ærlig talt, jeg burde ha fått en six pack nå eller en medalje for å ha løpt så mye på en dag! Dette er en ny verdensrekord!
Jeg skrev en meld til Amalie om alt som har skjedd og at jeg sitter fast på badet, halvnaken.
Hun svarte fort om hvor mye hun skal drepe Keith og alt det der, men at hun selvfølgelig skulle komme til utredning.
Jeg pustet lettet ut.
Nå var det bare å vente.
-
«Alex? Er du der inne? Jeg har klærne» hvisket en stemme utenfor døren med følge av småe banking.
Jeg spratt opp av glede og åpnet døren forsiktig.
Amalie strakk armen inn som holdt en pose.
Jeg tok den imot og hvisket et takk før jeg lukket døren igjen.
Hvis tårene ikke var allerede tømt, så ville de ha fosset som en elv av glede nå.
Klærne Amalie tok med seg besto av: en svart dongeri jakke og en militær grønn, slapp singlet.
Jeg såg megselv i speilet etter de var på og dæven, de såg bra ut!! Jeg hadde rufset til håret litt for å matche outfiten.
Amalie kom inn døren og begynt å hoppe menst hun hvinte et jente hyl.
«DU SER UT SOM EN BADASS!!! DETTE PASSER PERFEKT Å VIS KEITH AT DU IKKE HAR EN BAD ASS. MEN ER EN BADASS!!»
sa Amalie energisk.
Men hun hadde rett. Jeg ser ikke ut som den sjenerte jenta før skolen men mer som en som bare gir faen i alt og alle.
Egentlig så liker jeg ikke en stil som dette, men jeg sa jo selv at jeg ville ha en forandring.
Dette her kommer til å bli helt de-fem-legendene badass!
...er det for seint å snu??
=======
Nå begynner ting å skje..
🌹🐢🌹
YOU ARE READING
The Sad One Meets the Bad one
Romance⚠️OBS!: inneholder sterke ord og sterke scener som kan vær triggerende ============================ Alexandra er 16 år gammel og flytter til LA fra Norge etter en rekke ubehagelige opplevelser i håp om å start med nye ark. Der møter hun nye folk, me...
