«Endelig kommer solstrålen!» Lo Mike og Amalie da jeg til slutt fikk slengt meg ned ved pulten. Jeg orket ikke å svare dem, kommer bare til å bryte ut i gråt om jeg i det hele tatt prøver å si noe. Jeg kan enda ikke fatte hva jeg såg i skogen.
«Uhm...Er det noe?...» Mike lente seg litt over pulten. Jeg snudde ryggen til han og prøvde å unngå blikkontakt. Det er helt umulig å holde et pokerface når vennene dine spør omatte ganger om det går fint når det egentlig ikke gjør det.
«Jada» Mumlet jeg til svar. Lie.
«Alexa.......» Sukket Amalie. Jeg klarte ikke mer, bomben slapp.
«Jeg såg akkurat Ethan kline i skogen med Malin» Stemmen min knakk på slutten og jeg prøvde så godt som jeg kunne å gjemme ansiktet mitt i hendene på pulten.
«DU HVA?!» Ropt de begge ut samtidig. Etter at små hulkene forsvant og tårene ga opp med å prøve å rømme, fortalt jeg dem alt.
De satt der med store øyner og hørt nøye på.
-
«....Du gikk deg vill i en skog, igjen?» Var det første som kom ut munnen til Amalie da alt var fortalt.
Jeg sukket i frustrasjon og kastet armene ut i været for å framvise den frustrasjonen.
«DET ER IKKE POENGET!! Poenget er at jeg såg Ethan hooke med den heksa!!!!»
Mike satt der forvirret. Hvem kan dømme han?? Han fikk akkurat vite at sin bestekompis, verdens mest uskyldige person og valpe elsker, drev å hooket med noen i en skog før skolen.
«Jeg sa jo han hadde forandret seg... Dessverre forvandlet seg på den gale måten» Sukket Amalie og såg bort. Jeg nikket meg enig, helt utmattet og stum for å si seg enig. Ord klart bare ikke å komme ut munnen.
«Snakker om sola...» Mumlet Mike. Jeg snudde meg til der blikket hans var og fikk øye på Ethan komme smilende som om ingenting har skjedd.
«Vært litt for mye rangling i natt da folkens? Hvorfor så groggy?» Han lo en lett latter og slang seg ned på stolen ved meg. Jeg snudde hodet bort fra han. Klarer ikke engang å se på den forræderen uten å bli kvalm. Plus, han stinker hekse parfyme
«Spør deg selv» Mumlet Amalie og dekket det med en host. Ethan reiste øyenbrynet forvirret mot oss. Mike prøvde å unngå blikkontakt med han mens Amalie stirret stygt på han. Jeg beit meg i leppa for å ikke bable ut alt.
Ikke få munn diare, ikke få munn diare... ikke få munn d-..
«Hun sa spør deg selv, har du fått nok søvn i natt eller har du vært for opptatt med å stikke snabelen din inn i et vepsebol??» Alle tre så på meg med store, overraskende øyner. Faen..
«Hæ?»
Jeg himlet med øyene og avbrøt han.
«Bitch, please. Jeg såg deg og Malin i skogen. Hva faen feiler det deg?! Ikke rart du har forandret deg til en drittsekk når du er under hennes forbannelse!» Slengt jeg i trynet hans. Jeg var sint. skikkelig sint.
«Hva faen? Roe litt her nå. Hva faen er galt med Malin?? Du kan ikke dømme henne uten å kjenne henne! Hva gjorde du i skogen??» Hele han var som et spørsmålstegn. Jeg så nervøst på Amalie og Mike, de såg kleint bort. Faen jeg glemte å fortell han...
«Jeggikkmegbortiskogen...» Jeg hostet falskt og fortsatte før han rakk å svar.
«Malin er den kjerringa som ødela for meg!! Men det bryr du deg ikke noe om for du»
Han ristet lett på hodet og avbrøt meg.
Folk må lær seg å ikke avbryt folk!
...
Nevermind, jeg gjør det jeg å.
«For det første så er hun ikke en bitch. For det andre, hva faen snakker du om??» Han hevet stemmen, Amalie fnøs og himlet med øyene da han sa hun ikke var en bitch. Han ga henne et stygt blikk. Jeg sukket høyt før jeg forklart han det Mike og Amalie viste om fortiden og Malin.
Da alt var forklart såg vi spent på han. Jeg bare ventet på at han skulle unnskylde og innse hvor stor Bitch Malin er.
Han begynt å le-.. Vent hva??
«Hun hadde faktisk rett» Mumlet han lavt og lo litt mer. Jeg ga han et rart blikk. Hvem hva?
«Hun sa at du kom til å si mye dritt om henne for å ta meg bort ifra henne»
Jeg kjente et stikk av sorg slå i magen.
«Nei? Je» Mer rakk jeg ikke å si.
«Du hva? Du bare såret henne også setter ut så mye rykter om henne? Du må faen meg slutt å gi andre skylden for det du har gjort! Er du så blind at du ikke ser hvor mye det sårer folk?!» Glefset han frekt ut.
Jeg såg forskrekket på han jeg kalte bestevenn. Varme tårer trillet nedover kinnet.
«Ethan, nå får du gi deg! Ingenting her er Alexa sin skyld! Det er sant det hun sier! Få opp øyene dine» Slengt Mike irritert mot den såkalte bestekompisen sin.
«Kjeften dua! Dere er ikke bedre! Helt siden hun kjerringa her kom har dere stengt meg ute av gjengen! Dere har byttet meg ut med Alexa! Dere har ingenting å si!» Ethan hintet hodet mot meg og glefset mot Amalie og Mike. Ingen sa noe.
«Malin bryr seg.. Hun kom til meg da ingen av dere gjorde! Og dere klager på at hun er ille?? Vet dere hva? Dere alle fortjener hverandre. Jeg håper dere råtner sammen i helvete» Han reiste seg fort opp og stormet ut klasserommet. Blikket var fast på døren han akkurat hadde gått ut i.
Jeg følte meg svak igjen..
Døren åpnet seg. Jeg håpet på at det var Ethan som kom men ble nokså skuffet av synet av læreren..
Amalie og Mike var stille.
Det var enkelt å se at ordene til Ethan hadde gått inn på dem, da var vi tre.
Siden læreren hadde kommet inn, så var det for seint for meg til å følge etter Ethan eller å droppe skoledagen.
Jeg var nå stuck i 70 min i en full klasse, full av tårer etter hendelsen.
Med engang timen er ferdig, drar jeg dra hjem.
🌹🐢🌹
YOU ARE READING
The Sad One Meets the Bad one
Romance⚠️OBS!: inneholder sterke ord og sterke scener som kan vær triggerende ============================ Alexandra er 16 år gammel og flytter til LA fra Norge etter en rekke ubehagelige opplevelser i håp om å start med nye ark. Der møter hun nye folk, me...
