~Kapitel 51: Kontoret!

1.1K 45 15
                                    

Jeg nølte for minst den 100001 gangen, før jeg endelig fikk til å banke på døren til rektoren.
En mørk mannsstemme brummet i rommet.
«Kom inn»

Welp... Snakk om dyp stemme altså..
Jeg åpnet døren på gløtt og stakk hodet forsiktig inn først. Såg sikkert ennå ut som en forbanna tomat etter det hele. Fyfersken så flaut det var å sovne i timen..
Og ikke få meg til å begynne om drømmen!

Rektoren løftet blikket opp ifra pc-en sin og såg på meg. Han viste en small hånd bevegelse til at jeg skulle sett meg på en stol foran pulten hans før han flyttet blikket tilbake på pc-en og skrev på den. Sakte gikk jeg og satt meg ned. Det var en ren klein stillhet. Rektoren kremtet og såg opp på meg, igjen.

«Ifølge meldingen jeg fikk nå av læreren din, så er du her etter å ha sovnet i timen og kalt læreren for Shrek og en grønnsak?... Hva i alle verden??» Han reiste øyebrynene overrasket. Kalte jeg læreren for Shrek og en grønnsak?! Når var det???
Jeg lo flaut og såg bort. Dette var verre enn det jeg hadde trodd..

Rektoren ga meg et oppgitt blikk for han sukket lett og skrev igjen.
Jeg sliter allerede med de leksene om de prøvene og gjensittingene. Jeg trenger ikke flere! Jeg må komme på en unnskyldning kjapt, hvis ikke kan jeg så godt som å si adios til friheten min.

«Unnskyld, sir. Men det er ikke min feil at jeg er trøtt! Tufsen-. Jeg mener.. Keith, har spilt høy musikk i nabohuset hele natt for å irriter meg! Han tror jeg har stjålet telefonen hans så han gjorde det i håp om å knekke meg eller noe sånt...» Jeg prøvde så godt som jeg kunne til å få det til å høres sant ut. Jeg vet at det å lyv er galt.. Men hvor mange ganger har Keith ødelagt for meg? Dette er bare en smule til en hel kake av det han fortjener!
Han fortjener ikke en kake engang, han fortjener hevn på størrelse med bibelen! Ikke kake. Amen.

Rektoren reiste nokså brynene opp mot meg.
Litt creepy hvor høyt de øyenbrynene havner. Er sikker på at lusen bruker de som heis til å gå fra de tykke øyebrynene og håret.

«Jaha? Du flyttet inn i feil nabolag, stakkars...» Han mumlet det siste, tror ikke det var meningen at jeg skulle hør det. Rektoren er ikke Keith's nr 1 fan altså? Og jeg som trodde han var det etter hvor mye han lar Keith komme seg unna med ting.
Innerst inne, ville jeg skrike. Men på utsiden, holdt jeg et fast smil. Dæven dette er hardt..

«Jeg må spørre, Tok du telefonen hans da?»  Spurt han rolig. Ånei.. Dette er et spørsmål som jeg må ha en ren løgn til.. Sånne løgner er jeg helt forferdelig på! Jeg kjente telefonen til Keith i høyre lommen min. Nei vent.. Det var min telefon.. Whoops..
Jeg kjente telefonen til Keith i den venstre lommen min. Det føltes ut som den brant i hånden og låret mitt.

Jeg ristet svakt på hodet.
«Nei. Men, jeg fant den ved skapene i dag tidlig. Tenkte å gå opp i lunsj med den for å gi den til deg»

Den første delen var løgn..Det brant i munnen av å si det.

«Å? Hvorfor gir du den ikke til Keith personlig?» Han var lav i stemmen. Litt for lav for en så dyp stemme som han har, spør du meg.

Jeg ga han et flatt blikk. Er han seriøs?
«Jeg kan ikke vær den som gir han telefonen når han tror ifra før av at det var jeg som tok den! Han kommer til å tro at jeg har løyet» Jeg tok opp telefonen til Keith og la den foran oss.

Rektoren så på den lett. Det virket nesten som om han var redd for at den skulle hoppe opp og bit han i fingeren.

«Kan du please ikke si at det var jeg som fant den? Si at vaskedama fant den ved skapene»
Jeg holdt hendene mine sammen og seriøst ba han om det. Han klødde seg i nakken.

«Greit.. Siden du allerede blir pinnet nok av han, så kan jeg gjør det.. Og, siden han er hovedgrunnen til at du ikke fikk sove, så skal jeg la dagens hendelse få gå» Han ga meg et svakt smil. Jeg ble så gla at jeg slang armene rundt nakken hans i en klem. Han skvatt.

«TAKK TAKK TAKKK!!!»
Han klappet meg klent på ryggen. Jeg trakk meg tilbake og vinket kjapt farvel før jeg forsvant ut døren før man kunne si 'Yabba dabba doo'

Jeg stoppet opp i gangen da Amalie og Mike reiste seg opp ifra noen stoler og så på meg i spenning. Jeg smilte stort.

«JEG FÅR LEVE I EN DAG TIL!» Ropt jeg og skjøt knyttneven opp i vinner pose.
Helt til jeg hørte lyden av et smekk... Og av en kropp falle på gulvet. SHIT JEG TRAFF NOEN?!

Jeg snudde meg sakte og fikk øye på Ethan som sat på gulvet og blødde ifra nesa....

Uh-oh..

🌹🐢🌹

The Sad One Meets the Bad oneDonde viven las historias. Descúbrelo ahora