~Kapitel 45: Sneaking out

1.2K 54 10
                                    

Trodde Mamma ikke brydde seg om det som skjedde på skolen idag, men joda..
Hun ga meg husarrest i en uke for å sitt på rommet og pugge..
Slemt..

Jeg satt å leste om Andre verdenskrig og første verdenskrig ifra Samfunn. Tydeligvis skal vi lær mye om dette snart så jeg må ta igjen de andre.
Hvorfor så mye styr å les om dette?? Enklere sagt: Hitler var helt skutt i hauet.
Bokstavelig og praksis talt.

Helt ut av det blå, pipet det inn en ny melding på telefonen. Nokså hoppet hjertet opp av lyden. Nå begynner jeg å bli lei av å skvette så himla mye..
Jeg skviste øyene sammen for å se hvem det var ifra, øyene var så trøtte og tørre av all den lesingen at det var som om en sandstorm hadde blåst et slengkyss på dem.
Snakker om irriterende ting...

Meldingen var ifra Satan han selv.
Just kidding, den var fra Keith. Close enough.

«Parken klokken 23.00» Sto det enkelt og greit, allikavel var den befalende og truslene. Alt som kommer ifra Keith er truende da.

Synd for han at mamma er skumlere enn han. Jeg har ennå husarrest så han får bare klar å ha det lille møtet sitt uten meg.

Jeg gjorde det enkelt med å skrive: «Kan ikke, har husarrest. + Orker ikke»
Det var også bestemt og forhåpentligvis irriterende som elsker å gå på nervene til folk. Skulle ønske jeg kunne være der å se ansikts fargen til Keith skifte til Mørkerød. Just like period.

Pulsen dunket hardt og magen slo knyte på seg. Meningen var at han skulle bli irritert og gi han samme følelse han gir meg 24/4, irritasjon. 
Har en god grunn til å vær sur da.
Med tanke på alle de ødeleggende tingene han har gjort mot meg under de siste ukene, og nå ødelegger han nesten sjansen min for å unngå å få gjensitting i to nye uker.
Det er like mye min feil sånn egentlig. Jeg lar han kontroller meg og få det som han vill.
Jeg klarer ikke engang å kom meg bort ifra han når jeg er hjem heller! Han er limt fast i hjernen og nekter å gå ut som den stabukken han er.

Det poppet inn en ny melding.
«Snik ut. Hvis du ikke kommer, kommer vi å henter deg. Med eller uten din vilje»
Det der framviste bare poenget mitt.

Lurer på hva han mente med vi....

Hold up litt nå..

Jeg leste meldingen igjen og igjen for å vær sikker at det ikke var noe jeg forestilt meg.
Han vil jeg skal snik meg ut??

No way.

Det er umulig.

Jeg har rom i andre etasje og det er minst tre meter fra vinduet og ned til bakken + under vinduet mitt er det fult av rosebusker som er fult av torner!
Plus, Mamma er nedenunder.

«Skjer. Ikke. På. 100. År. Det er tre m ifra Vinduet og ned til bakken + en dødsfelle under den! Mamma og familien er i stuen, såååååå dere får overleve uten meg ;)»

Et lite stikk av lettelse fløt rundt i kroppen.
Har for det meste vært veldig groggy over at vinduet var så høyt oppe og for at det var rosebusker under siden det forhindret meg til å snik ut, men nå er jeg glad at gud ignorert de 10000 bønnene mine om å sende en liten alv til å ta de bort og magisk vis flytte vinduet mitt lengre ned. 
TAKK GUD

Like fort som meldingen var sendt, fikk jeg svar. Someone is obessed with me...

«...Greit, kom ut til vinduet om 15 minutt. Si til moren din at du legg deg elns»
Jeg reiste øyebrynet opp i forvirrelse da jeg leste meldingen.
Hvis han kommer med en brannbil nå..

Full med nysgjerrighet og forvirrelse gjorde jeg det han sa og gikk ned til mamma.
Hun, Matias og Pappa satt å så på Big Bang theory sammen.
Uten å spør meg?? Ouch..

The Sad One Meets the Bad oneWhere stories live. Discover now