Torsdagen kom, den dagen Keith rettere sagt tvinger meg til å møt han.
Jeg bestemte meg for å bli hjem ifra skolen idag.
Jeg er redd for å gå på skolen å se alle de menneskene som kan ende med å få det dumme bildet!
Også sov jeg ikke i natt heller. Jeg var kvalm over gårsdagens hendelse og livredd for å sove med tanken om at Keith skulle bryt seg inn og ta fult av bilder av meg som sover.
Jaja, jeg vet det var over-tenkingen som hadde skylden og en liten bit av paranoia.
Men kan dere egentlig dømme meg?? Den creepen hadde stått utenfor vinduet og tok bilder av meg som var nesten naken!
En ting er sikkert, jeg skal aldri gå rundt i huset sånn igjen med mindre gardinene er dekket foran alle vinduene.
Men det største spørsmålet mitt og frykten min er: hva er det Keith vil med meg?? Eller skal gjøre med meg?
Kanskje han kommer til å banke meg halvt til døde for også la meg ligge der alene igjen i parken resten av natten og til at noen finner meg?
Jeg hjelper ikke akkurat megselv nå.
Slutt å over-tenk sånn, Alex!
Jeg pustet dypt inn og ut for å roe meg ned, men til ingen nytte.
Jeg tittet på klokken som hang over veggen.
Den viste 17.30, bare en halvtime igjen til jeg skal møt han.
Ærlig talt, hvorfor en park??
Kan de ikke heller møt meg på en kirkegård? Ville blitt så mye enklere å grav min egen grav der enn i en park.
Jeg gikk ut til gangen og begynt å ta på meg skoene mine.
Kanskje jeg skal ta med en gaffel som våpen i tilfelle jeg må forsvar meg?
Ikke døm. En gaffel er en ond liten dritt.. har fult av arr i munnen som bevis!
Jeg sprang in på kjøkkenet og stappet en gaffel i baklomma.
«JEG STIKKER UT EN TUR JEG!!» ropt jeg inn i huset.
«OKEY! IKKE KOM HJEM FORSEINT DA! OG IKKE GJØR NOE JEG IKKE VILLE HA GJORT!!» ropte pappa tilbake ifra kontoret sitt.
-
Solen skinte midt i trynet, Den var på vei ned.
Jeg hadde kanskje gått i snart 10 minutt før jeg fikk øye på noen klatre stativer lengre bort i horisonten.
Pulsen dunket hardt og magen knøt seg sammen da jeg var nærme nok til å se Keith lent til den ene veggen på stativet, han hadde nesen sin ned i telefonen og den ledige hånden var stappet ned i lomma.
Han hadde ingen jakke på seg, bare en svart t-skjorte så det var ingen tegn til noe våpen av noen slag.
Jason og Harry var ingen steder å se, noe som betyr at han var her.
Han løftet blikket opp ifra telefonen og opp til meg da jeg var noen få meter unna han. Han ga meg et hånlig, skjevt smil.
Jeg krysset armene over brystet og prøvd å hold et seriøst blikk for å ikke vise at jeg egentlig var pissredd.
«Trodde ikke at du skulle komme»
Han gikk et skritt nærmere meg.
«Jeg vil ikke akkurat at bildet skulle bli lagt ut på skolen da, creep»
Han lo en enkel latter.
Holy shit, dette er en av de første gangene han ler en normal latter.
«jeg var bare i nabolaget da jeg fikk øye på deg i håndkle. Kan du egentlig dømme meg?»
Jeg ga han et irritert blikk. Plutselig så føles selvtilliten min på topp!
«Eh ja?! Du tok et bilde uten min erkjennelse og brukt det mot meg! Det er ulovlig!» fyrt jeg tilbake. Man kunne merke irritasjonen i stemmen min.
«Det var den eneste måten jeg kunne få deg til å møt meg på. Hvis jeg spurt vennlig, så ville du ha slengt med munnen igjen og sagt nei» han løftet på skuldrene.
«Kanskje fordi du har allerede prøvd å drept meg og fått meg til å se ut som en halvt smurf! Og du røsket av meg hettegenseren midt på skolen!» jeg slengt armene ut i frustrasjon. Han ga meg et skjevt smil til svar.
«Hvorfor vil du møt meg? Jeg vil gjerne få dette såkalte møte overstått så jeg kan gå tilbake til Vampire diaries og o'boyen» sukket jeg og lent meg til hoften.
«Jeg trenger hjelp av deg» sa han enkelt og stappet begge hendene i lomma.
Jeg ga han et forvirra blikk før jeg brøt ut i latter.
«Du.. vil-.. hahaha hjelpen min?? Ahaha» presset jeg fram under latterbølgene. Keith himlet med øyene.
Jeg holdt meg på magen og tørket bort en liksom tåre for å framvise poenget.
«Ja. Jeg trenger hjelpen din» det hørtes ut som om han fikk vondt av å si det. Kan ikke han si det flere ganger? Jeg fikk plutselig dårlig hørsel.
«Du, som hater meg, prøvde å drepe meg, truet meg vil ha hjelpen min??» sa jeg forvirret og pekte på megselv med et øyenbryn hevet mot han.
«Ja for faen! Er du døv?!» ropt han irritert. Jeg smilte stolt mot han etter at han fikk det lille utbruddet sitt. Han sukket oppgitt.
«Husker du den gangen i skogen? Ikke prøv å nekt for at du ikke såg noe, for jeg vet du såg alt» han hevet stemmen. Jeg skvatt litt men nikket sakte som svar.
«Han fyren som var der, har stjelt noe veldig viktig for familien min og vil ikke gi det tilbake med mindre vi gir han penger...»fortsatte han med litt mer vanlig stemme.
«Okey? Og jeg skjønner ikke hvorfor dere trenger min hjelp?...» jeg heiste skuldrene mine forsiktig.
Han såg på meg med et medfølende blikk?
Det var nytt.
«Han fyren, er faren til Malin...»
=========
Retter opp lit feil og sånt senere når jeg kan 🍃
🌹🐢🌹
YOU ARE READING
The Sad One Meets the Bad one
Romance⚠️OBS!: inneholder sterke ord og sterke scener som kan vær triggerende ============================ Alexandra er 16 år gammel og flytter til LA fra Norge etter en rekke ubehagelige opplevelser i håp om å start med nye ark. Der møter hun nye folk, me...
