Jeg grått hele veien hjem, heldigvis så var det ingen hjemme. Jeg kan ikke fatte at Keith faktisk sendt det bildet! Jeg gjorde jo som han sa!! Jeg hjalp han!
Eller.. delvis hjalp han..
Men det betyr ikke at han fikk sende bildet for det!!
Telefonen vibrerte og dundret i lommen, jeg plukket den opp. Amalie hadde minst sendt 50 meldinger om det går bra og hvor jeg var, noen var også ifra Ethan og Mike. Noen Tårer droppet ned på skjermen, et lite smil bredt seg svakt over tanken at noen faktisk brydde seg, men det forsvant fort da det sto et Tapt anrop ifra skjult nummer.
Jeg sendte en kjapp melding til Amalie om at jeg ble dårlig. Amalie er nesten helt umulig å lyve til, hun har en kunnskap til å lese en person om hvordan de har det og om de sier sannheten. Jeg ba nesten til gud om at Amalie tror på meg..
Jeg skvatt lett over plinge lyden ifra Mobilen.
«Hah! Jeg viste du ikke var i form! Nå skylder Ethan meg 5$! Uansett, trist at du måtte dra, bli fort frisk igjen <3 luv u»
Yikes, ser jeg så dårlig ut at de trodd sånn serr jeg var dårlig?? Og veddet penger på det?
Pft, tufser.
Jeg må innrømme at det var vanskelig å ikke smile.
Hvis jeg ikke hadde dem som venner, så ville jeg ha vært helt fortapt. Men kan jeg stole på at dem ikke dropper meg? Eller dolker meg i ryggen?..
Jeg gjorde det enkelt med å ignorer de tapte anropene og la ifra meg telefonen. Trenger bare en pause ifra sosiale medier..
men hva faen skal jeg gjøre med det bilde?? Det er umulig å gjøre noe nå som det er sendt. Folk kommer til å send den videre!!
Jeg skal bare gjøre det jeg er flinkest på å gjøre...
Hoppe i stitch pysjen min, finn fram O'boy og Pizza, ball meg inn i hjørnet på sofaen, se på Vampire diaries og bare synes synd på meg selv.
God plan? Ikr!
==============================
Mange minutter etter å ha slått trynet med en pute flere ganger:
——————————————————————-
Jeg slang meg ned i sofaen, elegant for å ikke søle ut O'boyen. Håret var opp i en messy dott og jeg smilte stolt der jeg satt i en svart joggebukse med En liten stitch sydd på hofta og en singlet med en Aesthetic stitch på.
Føler meg skikkelig badass ut nå. Egentlig skulle jeg ha sittet i kantinen og hør på den søsken-aktige kranglingen imellom Mike og Amalie nå, men her sitt jeg! Hjemme og gjemmer meg for verden.
Når jeg først tenker på det, så tror jeg Amalie liker Mike litt, og at han liker henne. Men begge er så blinde at de ikke kan se det!
Kanskje jeg skal hoppe inn og hjelpe dem litt?
Jeg smilte ondt for meg selv.
—
«Seriously, get outta here!"
Stefan embarrassed tried telling Damon to get out. Elena packed the blanket around her, uncomfortable.
"Oh please.. if i see something I haven't seen before, i'll throw a dollar at it"
Damon said with a smirk
Jeg svelgt O'boyen vrengt takket være en akutt later anfall og hostet som en gærning.
Ærlig talt, æ bare digger Damon. Team Damon all the way!!
Hvem er det som ikke liker han?? Hallo! Humoren? Flørtingen? Og alle de farene! Plus, har du sett fyren?? Eyecandy all the way!
Du lurer sikkert på...
Hvorfor gråter du ikke?? Hallo, har du glemt bildet?? Ærlig talt.
Nei, jeg har ikke glemt det.. men hvis jeg hadd noen flere tårer å gråte, så ville jeg ha grått dem.
Det er ikke så mye jeg kan gjøre med bildet.
Jeg har ingen anelse!
Så derfor nyter jeg det såkalte livet så lenge jeg kan.
Jeg var på vei til å ta en ny bitt av den himmelske pizza'n, da ringe klokken dundret i huset. jeg skvatt nesten ut av sofaen.
Hvem farao er det som kommer nå??
Da pulsen hadde roet seg litt, småjogget jeg bort til døren og åpnet den med et smil-
....
for også sleng den så hardt jeg kunne i trynet på idioten som sto bak den.
«au!!! Ah Faen!!» stønnet Keith høyt bak døren.
Jeg krysset armene stolt.
Etter at banningen og sutringen ble mindre, banket han på nytt.
Jeg grublet på om jeg burde åpne eller ikke..
men jeg rakk ikke akkurat å gruble for lenge før Keith tok seg friheten på å åpne den selv.
«HEI! Har du aldri lært deg folkeskikk når man drar på besøk?? Man venter på at døren åpner, man går ikke inn selv!»
Han ignorerte meg og gikk inn i gangen mens han lukket døren bak seg.
«Som om du kan mye om folkeskikk etter at du slang døren i trynet mitt! Plus, jeg gidder ikke å vente på at du skal slutt å overreager» svart han enkelt og lent seg til døren.
«Hva er det du vil her? Sa jeg ikke at du skulle la meg være ifred?!» glefset jeg frekt mot han.
«Sa jeg at jeg kommer til å høre på deg?? Jeg gidder faen meg ikke å gå rundt med en falsk anklagelse på meg» glefset han tilbake. Jeg begynt å le.
«Falsk anklagelse?? Du har skadet meg, truet meg og nå sendt et bilde av meg uten min tillatelse! Si meg hva som er falskt her» jeg slang armene mine ut i frustrasjon for å framvise poenget. Jeg kjente sinnet koke i meg. bare av trynet hans koket det!
«Jeg sendte ikke det bilde for faen!! Det ville du kanskje ha vist om du ikke var så dramatisk og dro før jeg fikk forklare!!» jeg skvatt litt da han hevet stemmen på slutten. Han pustet dypt inn og ut.
Jeg sa jo at han hadde sinne problemer.
«Liam var hjemme hos meg. Han kan passordet til telefonen min siden jeg ikke har noe å skjule, han må sikkert ha funnet det bildet av deg også sendt det til seg selv» stemmen hans var rolig. Hele han var rolig. Jeg ristet svakt på hodet.
«Hvis du ikke hadde tatt det bildet ifra starten av, så ville ikke dette ha skjedd!!» han var kanskje rolig, men det var ikke jeg. Stemmen min skalv av sinne.
«Hvis du bare hørt på meg uten å vær så jævla idiot så ville ingenting av alt dette ha skjedd!! Det er like mye din feil som min!!!» sinnet hans var tilbake.
«ut» jeg pekte mot døren, men han rikket seg ikke av flekken. Han sto der med et mørkt blikk og armene i kryss.
«UT!!» jeg hevet stemmen og trampet engang i gulvet som en bortskjemt unge.
«Kan ikke»
Jeg ga han et dumt blikk
«Hvorfor kan du ikke bare flytt det flesket ut av huset mitt?!» Jeg plassert hendene mine på skuldrene hans og miserabelt prøvd å dytt han mot døren. Han rikket ikke av flekken. Istedenfor, sto han der med det teite skjeve smilet og nøyt synet av meg som feilet.
«Vi har vell en oppgave sammen som skal vær ferdig til imorgen? Siden vi ikke fikk jobb med den på skolen, så får vi jobb nå. Med mindre du vil ha stryk som din første karakter på en ny skole» Han tok et stramt tak rundt armene mine og løftet meg enkelt opp normalt foran han. Det var først nå jeg la merke til en liten pose med noen ting i som såg ut som bøker.
«ja nå vil du plutselig jobb med meg» mumlet jeg lavt og himlet med øyene, Høyt nok til at han hørt det.
Han svart ikke, han gikk rett forbi meg og inn på stuen.
«Si meg, hvordan viste du hvor jeg bodde egt??»
Jeg stirret olmt på han.
«Jeg hjalp jo broren din i starten, idiot»
Han løftet ikke blikket opp på meg. Jeg knurret lavt tilbake.
Dette her kommer til å bli nervepirrende...
🌹🐢🌹
YOU ARE READING
The Sad One Meets the Bad one
Romance⚠️OBS!: inneholder sterke ord og sterke scener som kan vær triggerende ============================ Alexandra er 16 år gammel og flytter til LA fra Norge etter en rekke ubehagelige opplevelser i håp om å start med nye ark. Der møter hun nye folk, me...
