Ingen av oss sa noe. Det var bare rein stillhet, men ikke på den kleine måten. dette var mer som en avslappet stillhet.
Ethan var fokusert på veien mens jeg var mest fokusert på å holde meg rolig.
Etter en stund, brøt Ethan stillheten.
«Går det bra?» han så fort på meg før han flyttet blikket tilbake på veien. Jeg beit i underleppen
«Jada» jeg flashet han et stort smil før jeg også flyttet bort tilbake ut vinduet.
Jeg ber inni meg at han akseptere svaret og lar vær å spør ut mer, og som ønsket, spurt han ikke noe mer, han nikket kort til svar. Jeg pustet lettet ut.
—
Jeg slang ifra meg skoene i gangen og lot meg selv bare falle med trynet først i sofaen.
Ethan tuslet bak meg og humret lett over oppførselen min. han satt seg ned ved siden av meg.
For å vær ærlig, så var det nå det begynt å bli litt kleint med den stillheten mellom oss.
Uten å legge merke til det, var ikke Ethan lengre i sofaen, han var på kjøkkenet og fiklet med noe her og der. Etter en stund kom han tilbake.
Han hadde med seg noe i hendene og jeg ble overlykkelig da jeg så hva det var.
BEN&JERRY! MY BABY!!!
Jeg hvinte glad og rettere sagt kastet meg opp av sofaen, og stupte mot Ethan. Jeg røsket den ene boksen ut av hendene hans og satt meg stolt i sofaen. Jeg gumlet i meg 3 skjeer med is samtidig.
Ethan såg forskrekket på meg.
«Minn meg på å aldri tull med deg om is» lo han før han satt seg ved siden av meg. Jeg smilte stolt og mumlet takk, før jeg stappet inn en ny skje.
Etter noen minutt, var isboksen tom og jeg lent meg lengre ned i sofaen og klappet stolt på magen. Ethan himlet humoristisk med øyene før han la isboksen sin til side.
«Skjønner ikke hvordan du klarer å spis en hel boks med is på under 10 minutt! Jeg kom meg ikke til halve engang før jeg ble mett» sutret han og lent seg tilbake.
«for det første, det er elsk. For det andre, det er bae. For the tredje, uten ben&jerry så dør jeg» sa jeg dramatisk med et seriøst blikk festet på Ethan.
Altså jeg skjønner ikke hvorfor han klager? Ben&jerry har vært hjertet mitt under tider der det andre hjerte mitt var knust.
Ethan nølte men strakt seg til bordet og begynt å spis igjen. Jeg nikket fornøyd til han og strakk meg over bordet etter fjernkontrollen.
Vi alle vet at jeg ikke er verdens tynneste eller fleksible person, så det endte med et dunk i bakken og beinene dinglet opp.
Jeg hørte Ethan bak meg hoste som en gærning. nå skjønt jeg hvorfor, DEN fisken fikk latterkrampe mens han spiste isen!
Jeg stønnet irritert da Ethan nokså etter en god, lang stund med latterkrampe og hosteanfall, fikk dratt meg opp tilbake i sofaen og spurt om jeg var okey. Han var rød i trynet og hadde tårer i øyene. jeg stirret stygt til svar.
Du vet en person er bestevennen din når han/hun nesten dauer (bokstavelig) når du skader deg, også hjelper deg.
Han ga meg valpeblikket. Før jeg viste ord av det, kastet han armene rundt meg i en stor klem, som endte at jeg datt bakover i sofaen, med han oppå meg...
«Swrryyyyyyyyyy.» sa han med babystemme og klemt kinnene mine sammen som en fisk. Jeg prøvd å holde et seriøst blikk, men det fikk meg bare til å bryte ut i latter. Ethan smilte stolt oppå meg.
«Ok ok jeg tilgir deg, hvis du går av meg! Jeg er flat nok fra før av, treng ikke å bli flattere» lo jeg og rufset til håret hans.
Smilet hans ble til et mer guttete smil og han begynt å gjøre seg tyngre
«hvorfor? Jeg er faktisk veldig komfortabel her jeg ligg» han lent albuene på hver sin side av nakken min og lent hodet imellom armene sine.
«Fordi hvis du ikke går av meg nå, så blir det vulkan utbrudd der nede» jeg hintet med øyene til jente-sonen.
Rødmen spredt seg i kinnene til Ethan og han spratt opp øyene samtidig som han spratt av meg.
«Bare kødda» smilt jeg stolt før jeg brøt ut i latter igjen. Jeg satt meg opp i sittestilling i tilfelle han hadde planer om å skvis meg flat igjen.
Ethan krysset armene sutrete og ga meg et lett irritert blikk. Han såg sånn serr ikke så mye annerledes enn en liten gutt som ikke får viljen sin.
Jeg smilte lurt og satt meg på knær foran han, jeg begynt å skvise kinnene hans sammen og rundt i ring.
«Næmmen se hvor sød den lille bille lalle gutten er» sa jeg med babystemme og fortsatte å skvise kinnene.
«Stoooooooppp. Jeg prøver å være irritert på deg» sutret han men litt mer lattermildt i stemmen. Han tok tak i hendene mine og holdt dem unna kinnene sine.
Han så meg i øyene seriøst.
Ingen av oss bevegd oss bort og han holdt ennå rundt de spinkle håndleddene mine.
Det var først nå jeg innser hvor fine øyne han egentlig har.
Uten å legge merke til det, forsvant mellomrommet imellom oss sakte. Han lent seg innover, øyene hans så ned på leppene mine før de igjen var på øyene mine.
Jeg viste hvor dette kom til å ende, men på den andre siden, så ville en liten del av meg at det skulle skje..
Leppene hans var bare noen få millimeter unna mine, pusten hans kilte meg lett på kinnet.
Rett før hele mellomrommet forsvant fullstendig, var det noen som kremtet bak oss.
«Ehem..»
Jeg skvatt litt tilbake og kastet blikket på hvem som kremtet.
Bak oss sto freakings Matias med hendene streng i kryss og såg alvorlig på oss. rettelse, alvorlig på Ethan!
Oh fu-...
🌹🐢🌹
YOU ARE READING
The Sad One Meets the Bad one
Romance⚠️OBS!: inneholder sterke ord og sterke scener som kan vær triggerende ============================ Alexandra er 16 år gammel og flytter til LA fra Norge etter en rekke ubehagelige opplevelser i håp om å start med nye ark. Der møter hun nye folk, me...
