Gå rett til timen fokuser, gå rett til neste time og fokuser. Ok, høres enkelt ut, ikke sant?
Feil. Fordi det er en viss person som gjør alt dette så himla vanskelig.
Så da mamma sa at jeg måtte gå rett til timene og jobb som om livet mitt står på spill (Noe det faktisk gjør!.. sosial livet altså) Så vet jeg at hun egentlig mener å unngå Keith.
Er bare så himla glad over at hun ikke veit hele historien her.
Jeg lukket skapdøren i en rask bevegelse og skyndte meg igjennom folkemengen med hodet lavt for å unngå noen tegn til oppmerksomhet ifra noen. Jeg var så fokusert i hele oppdraget at jeg ikke merka at jeg kræsjet i noen..
La meg gjette.. Dere antok det var Keith jeg med et uhel traff? FEIL! Hah! Ta den!
Det var-..
Rektoren...
Jeg så nervøst opp på han der han sto og så irritert på meg. En gjeng elever sto rundt oss og lo.
«Alexandra.. Dette er grunnen til at man skal gå og ikke spring i gangene! Men.. Du er akkurat den personen jeg lettet etter» Han smilte.
«Jeg sprang ikke akkura- Vent, hæ? Hvorfor lettet du etter meg? Ånei er jeg i mer trøbbel?? Moren min kommer til å drep meg om jeg får en ny gjensitting» Ordene strømte ut av meg. Rektoren så rart på meg.
«Nei langt ifra! Du skal få en spesiell jobb ifra meg» Jeg så på han med et forvirret blikk. Kan ikke han se alle bøkene jeg har i hånda og at jeg er veldig opptatt? Jeg har ikke tid til en ny jobb. Jeg må jobb med all denne dritten her.
Men igjen.. Hva er det han trenger meg til?
Hvis det er å lag noe mat så kan han nokså bare sett fyr på hele skolen selv!
Rektoren begynt å gå nedover gangen, på vei til kontoret sitt og jeg fulgte etter.
«Så, hva trenger du meg til?» Spurt jeg etter en stund.
«Vi har fått en ny utvekslingsstudent, og vi trenger noen som kan vis henne rundt på skolen og hun nevnt deg helt ut av det blå og sa dere var tidligere klassekamerater i Norge!»
Jeg stoppet opp.
En utvekslingsstudent ifra gamle skolen min i Norge?? Dette lyder ikke bra i det hele tatt..
vedder på at dette er en person som avskyr synet av meg og kom hit bare for å bli ferdig med jobben om å få meg til å velte over ende.
Jeg kjente angsten stigge sakte opp mens fult av navn ramset opp i hodet mitt om hvem dette kunne være.
Rektoren stoppet opp foran en gruppe jenter som sto samlet foran oss.
«Malin? Jeg fant Alexandra her. Hun du ville skulle gi deg en omvisning!»
Hjertet stoppet opp. Alt gikk i slow motion.
Jentene gikk til side og det hekstetrynet som sto midt i det hele, snudde seg og såg på oss. Eller rettere sagt, såg på meg med et falskt blikk.
Selvfølgelig måtte det vær Malin. Hvem andre ville ha kastet bort så mye tid på å flytte bare for å fortsett med å plag meg.
Nå er alt ødelagt.. Sjansen på et nytt liv på en ny skole i en ny by og land.
«Alexandra?.. Går det bra? Du ser ut som du har sett et spøkelse» Rektoren stilt seg foran meg med et bekymringsfult blikk. Neida jeg så ikke et spøkelse.. Jeg står bare her og ser djevelen i øyene!
Det sa jeg heldigvis ikke høyt.
Det ville jeg ikke ha klart heller.. Jeg klarer ikke å få fram ord.
Jeg nikket lett til svar.
«Jeg... må en kjapp tur på do»
Fikk jeg presset fram til slutt og snudde meg fort for å gjem tårene som fosset på som Nilen. Jeg spurtet bortover med skjelvene bein i gangen med retning til felles toalettene.
Jeg nærmest sparket opp dørene til Jente toalettene og tok en kjapp titt rundt for å se om jeg var alene, noe jeg var.
Jeg støttet meg mot vasken og prøvde å kontroler pusten og tårene. Mission failed.
VOUS LISEZ
The Sad One Meets the Bad one
Roman d'amour⚠️OBS!: inneholder sterke ord og sterke scener som kan vær triggerende ============================ Alexandra er 16 år gammel og flytter til LA fra Norge etter en rekke ubehagelige opplevelser i håp om å start med nye ark. Der møter hun nye folk, me...
