~Kapitel 48: not the best distraction

1.2K 56 37
                                    

«Ser du han?»
Amalie stilt seg på tærne og kikket forsiktig over skapene etter tufsen, Keith. Hun flyttet hodet ned mot meg og ristet svakt på hodet. Jeg stønnet utålmodig. Hvor faen er han? Han bruker alltids å skulke timene på denne tiden!

Antar at du er nokså forvirret der du sitt...
huff jeg må slutt å gjøre sånt.

Jeg, Mike og Amalie sitter nå og egentlig gjemmer oss bak noen skap mens vi venter på at Keith skal komme. Vi har nemlig en brilliant plan om å stjel telefonen hans! Vi har et dødsønske delux.

Amalie nesten kastet seg ned i sitte stilling ved siden av oss. Jeg fiklet nervøst med fingrene og så meg konstant rundt i tilfelle at han bestemmer seg for å bare hoppe fram i et surprise bitch!
Også dreper oss som i scream!!

...

Hva?
Jeg tror ennå at han er morderen i scream.
..Don't judge. 

«Kanskje han allerede har dratt?» Sukket Mike.
Han reiste seg opp og lent seg heller til skapet enn å sitte inntil det. Mike sin tanke slo seg inn i hjernen min..
Ja, hva om han har allerede skulket og sitt der hjemme med enn eller annen bimbo mellom beina mens han spiller seg dummere på skytespill??

Amalie stønnet høyere utålmodig før hun reiste seg for å se over skapene igjen.

«Yikes,  Amalie, selv om du er utålmodig så trenger du ikke å få det til å høres ut som at den tar deg hardt bak ifra. Ro ned de stønnene»
Mike hysjet mot henne irritert. Blikket hans sier noe helt annet..
Amalie smilt skjevt mot han til svar og heiste øyenbrynene opp og ned, flørtete.

Jeg kremtet flaut der jeg ennå satt imellom dem på gulvet. Begge flyttet blikket ned på meg og det var som om de hadde glemt at jeg satt her, for begge rødmet som tomater.
..
De glemte sånn seriøst at jeg var her??
Ouch?

Jeg så opp på begge to.
Hvorfor kan de ikke bare kyss allerede?? De begge gjør det så obviously at de liker hverandre. Beklageligvis, så er begge to noen pingler og tørr ikke å si noe...
De har jo allerede pult, så hvor vanskeligere kan det bli??

Dette her må vi gjøre noe med, eller hva?

«Shit! Han kommer!» Hviske-ropte Amalie og stupte mot Mike for også dra han ned før han rakk å si noe. Han såg skremt på Amalie i noen sekunder før han ristet på hodet.
Pulsen sprang i maraton og jeg kjente nervøsiteten bli mye større.
Ville vært bedre om han hadde skulket allerede..

«Ok, Alex.. Husker du planen?» Hvisket Mike og så på meg med et seriøst blikk.
Jeg nikket svakt til svar.

Husket jeg egentlig planen?... For djevelens skyld så håper jeg det!
Er det forseint til å snu??
Frister mer å komme hjem til Netflix og O'boyen enn dette..

Mike og Amalie viftet utålmodige med hendene for at jeg skulle pelle meg bort dit og distraher han. Jeg nølte og tenkte fort etter en utgang. Nada.. nops.. ingen.

Etter å ha blitt ferdig med å skriv ned testamentet inni hodet mitt, krøp jeg forsiktig bortover den andre veien og reiste meg opp bak et hjørne til et av skapene. Lyden av tunge skritt ble høyere jo nærmere de kom. Jeg pustet tungt ut da skrittene var rundt hjørnet.

«BØ MØ DU SKA BLØ OG DØ!» Skrekk jeg og hoppet fram foran han. Hadde forestilt meg det skremte blikket hans i flere minutter.
Oog resultatet ble!-.... Skuffende?

Han reiste det ene øyenbrynet opp mot meg forvirret. Damn boy...
jeg nølte flaut. Han himlet med øyene svakt før han plassert telefonen sin i baklommen og krysset armene over brystet.

The Sad One Meets the Bad oneWhere stories live. Discover now