«ARGH!!! Jeg gidder faen meg ikke meg!» Stønnet Keith og kastet ifra seg blyanten i frustrasjon.
Jeg sjekket på klokken.
Dette var hans andre sammenbrudd på de ti minuttene vi hadde jobbet.
«Du blir ikke fortere ferdig med den oppførselen ihvertfall. Du har ingenting å klage på!» Jeg kjente jeg selv var sur og gretten.. Han hjalp ikke akkurat så mye til heller!! Han spiste det siste pizza stykket!! Rude.
«Joho! Jeg klager når jeg må gjøre så mye dritt!! Gjør noe du å også!!» Han slang seg tilbake i sofaen. Jeg krysset armene, minnet meg om mamma for å vær ærlig....Dette er ikke bra.
«Jeg har gjort min del! Jeg gjorde det den dagen du sa du ikke ville gjøre oppgavene med meg!» Det fristet så mye å ta på fjellskoen og spark han med den så hardt som jeg kan der sola ikke skinner og ut døren.
«Argh... Dette er bare..»
Jeg avbrøt han, akkurat som han avbrøt den fine tanken min.
«Bullshit, jaja jeg har hørt det nå» Himlet jeg med øyene.
Han åpnet munnen for å si noe men lyden av en telefon ringe avbrøt han. Jeg skvatt til himmels og fisket opp telefonen ifra bordet.
Keith flirt lett over reaksjonen min, jeg stirret stygt til han og svart telefonen. Det var Amalie.
«Ha..» Fikk jeg si før hun nokså avbrøt meg.
Hva er det med folk å avbryt hverandre?!
«Alexa! Jeg har gjort noe galt! Jeg tror jeg freake ut!» Amalie pustet tungt og gråt i røret. Jeg reiste meg fort opp av sofaen.
«Wowow. Pust rolig. Hva har skjedd?» Jeg prøvde å roe henne. Keith reiste det ene øyebrynet og ga meg et nysgjerrig blikk.
«Okok..» Hun pustet dypt inn og ut, stemmen hennes skalv og små hulk kunne bli hørt. Hun var helt ute av seg..
«For en måned siden så ble jeg nesten ranet av en fyr, heldigvis så var Mike i nærheten og reddet meg. Jeg var helt ut ifra meg, ikke sant? Også var det sent så han ble med meg hjem. Vi kjedet oss også bestemt vi for å leke nødt eller sannhet som endte med litt drikking... Også førte det ene til den andre..» Hun tok en puste pause. Jeg prøvde å fokuser på hva hun sa, hun snakket så fort.
«Vent.. hva mener du med det ene til den andre?...»
Jeg burde egentlig vite hva hun mente med det, men er redd for å ta feil.
«Vi endte med å ha oss! Ok?? Og det har gått en måned nå... Jeg har nesten ikke matlyst og jeg har ennå ikke fått mensen» Amalie begynt å grine igjen. Jeg såg forskrekket på Keith.
«DERE HVA?! MEN-... Husket dere ikke kondom?!» Ropt jeg nesten i telefonen. Amalie begynte å hulke mere menst Keith ga meg et enda mer forvirrende og nysgjerrig blikk.
«Jeg aner ikke!! Jeg husker ikke noe ifra den kvelden!!! Vi våknet neste morgen i samme seng, naken!»
Jeg var helt stum.
«Har du sjekket hos legen da? Eller sakt noe til Mike?» Spurt jeg rolig.
«Jeg har legetime halv seks og er på vei ditt nå. Kan du vær så snill bli med meg?? Jeg vil ikke dra alene...» Pusten hennes begynte å roe seg litt. Hun var enda på gråten. Hun ungikk spørsmålet mitt om Mike og siden hun drar alene, tror jeg at hun ikke har sakt noe.
«Ehm... Jeg har ingen anelse hvor sykehuset er! Og tviler på at jeg rekker det i ti» Mer rakk jeg ikke å si før Keith brårreiste seg opp.
«Jeg kan kjøre deg» Sa han med et skjevt smil. Jeg ga han et skremt blikk. Sitt på med han?? Kan jo bare hoppe ut av et stup istedenfor! Same shit.
«Var det Keith??»
Jeg kremtet flaut. Faen..
Han fiklet med noen nøkler opp foran seg og hadde et tergende smil man bare vil slå til.
Jeg nølte en god stund og såg på klokken, Den var fem. «...Jeg møter deg i inngangen på sykehuset ti på halv» Sukket jeg og la på.
«Opp å skift, prinsesse. Du kan ikke gå ut med pysjamas» Han hintet med hodet sitt opp trappa.
«Pft, klart jeg kan. Watch.» Jeg gikk med bestemte skritt forbi trappen og bort til gangen.
«Suit yourself» Han lo en enkel latter.
Jeg mumlet lavt for meg selv og stresset rundt. Telefon, sjekk. Nøkler, sjekk. Bh?..
jeg ristet litt på overkroppen.
Sjekk.
Jeg dro på meg en enkel dongeri jakke og gikk ut døren.
«Så, hvor er dødsmaskinen?» Jeg såg på Keith.
Han smilte lurt mot veien som var bak meg.
Jeg snudde meg sakte og fikk øye på en motorsykkel.
«Hell. Naw.. IKKE SØREN OM JEG SITT PÅ EN MOTORSYKKEL! Jeg mener, ikke det at jeg er redd for dem og liker dem ikke... det er DEG jeg er redd for og liker ikke!»
Han humret lavt.
«Nå som du allerede har sakt ja, så er det et ja»
Jeg rakk ikke å svare før han bøyde seg ned og tok et godt tak rundt beinene mine og slengt meg over skulderen. Jeg prøvde å spark han, mission failed.
«SLIPP MEG NED DIN BAVIAN SEKK AV GAMLE POTETER, FØR JEG STAPPER EN KAKTUS OPP SKINKA DI!!» Jeg slo han flere ganger i ryggen, men til ingen nytte. Hele ryggen og skuldrene hans ristet som tegn til latter.
Idiot.
Han satt meg ned på motorsykkelen. Jeg krysset armene av irritasjon og prøvde å tenk etter unnskyldninger for å unnslippe veien til døden.
«Det er bare en hjelm. Du prøver å drep meg! Hvis vi krasjer, så kommer du kanskje til å få noen brudd, mens jeg kommer til å dø!» Jeg smilte smart. Han såg på hjelmen og tok den på hauet mitt.
Den var litt stor så den falt foran øyene mine, jeg sukket oppgitt.
Keith løftet hjelmen litt opp ifra øyene og såg på meg.
«Slapp av, vi kommer ikke til å kræsje. Nesten sårende at du ikke stoler på meg»
Jeg ga han et flat blikk.
«Outch...» Han lo en lett latter og satt seg foran meg.
Hvorfor begynner pulsen å øke nå??
Han startet motoren, jeg skvatt til.
«Har du aldri sittet på en motorsykkel før?»
Han snudde seg litt bak og såg på meg, jeg ristet på hodet som svar. Han tok tak i begge armene mine og ført dem rundt magen.
«Med mindre du vil falle av, så holde godt fast»
Han humret lavt og plassert hendene sine på rattet. Dette her er iallfall ikke flaut.... (merk sarkasmen)
Han begynte å kjøre bortover, jeg holdt et fastere grep for å ikke falle av. Adrenalinet strømte i meg.
Keith såg seg over skulderen på meg før han ga et smalt smil og kjørte fortere.
Jeg kommer til å dø, jeg kommer til å dø, jeg kommer til å dø.
Vent...
Er dette en six pack jeg kjenner? Ooo
🌹🐢🌹
YOU ARE READING
The Sad One Meets the Bad one
Romance⚠️OBS!: inneholder sterke ord og sterke scener som kan vær triggerende ============================ Alexandra er 16 år gammel og flytter til LA fra Norge etter en rekke ubehagelige opplevelser i håp om å start med nye ark. Der møter hun nye folk, me...
