Love drama - bFc fanfiction

17

For N-Kay var det en lang natt, og han ble liggende lenge å tenke på det han skulle fortelle Metro Cornin dagen etter. Han fikk ikke sove før 2-tiden og da han våknet igjen hadde han fortsatt en litt redd klump i magen, men var også glad, og følte en stor lettelse over å endelig ha bestemt seg for dette.

Etter å ha dusjet og spist frokost (69!! Dette var det 69. Ordet i delen) gikk han hjem til Metro Cornin. Han ringte på og ble møtt av Metro Cornin i døra «heisann», sa Metro Cornin med et smil og N-Kay kjente det kile i magen. I dag var dagen! De gikk inn og satte seg på rommet til Metro Cornin. «Jeg har noe jeg må fortelle deg», sa N-Kay, veldig nervøst. «Jeg også!» sa Metro Cornin «du først.» N-Kay nikket litt før han så inn i øynene på Metro Cornin, og han følte seg straks litt tryggere.

«Jeg er gay, og jeg er forelsket i deg» sa han og smilet forsvant fra Metro Cornins ansikt. Stemmen hans var trist da han svarte «jeg beklager N-Kay, du vet jeg også er gay, men jeg har allerede ventet lenge på deg, og jeg et ferdig. Det er for sent.» N-Kay kunne kjenne hjertet sitt knuse i tusen biter. «Hvorfor er det for sent?» spurte han svakt. Metro Cornin begynte å smile litt, «jeg har fått meg kjæreste», fortalte han «han heter Jan, og han er helt utrolig.» N-Kay kunne ikke la vær å legge merke til hvor lykkelg Metro Cornin så ut, han prøvde å være glad på vennens vegne, men det knuste han.

«Hvor lenge har dere vært sammen?» spurte N-Kay, «vi ble sammen to dager etter festen,» fortalte Metro Cornin «jeg ville fortelle det men på grunn av alt dette med ASN som ble lagt inn på sykehus har jeg latt vær. Jeg beklager virkelig kompis, men du kommer til å finne noen du også.» N-Kay bare nikket, og sa at han måtte hjem. Metro Cornin prøvde å gi ham en klem, men han trakk seg unna. Det gjorde for vondt. Aldri før hadde han følt seg så alene.