Love drama - bFc fanfiction

53

10:45 var alle kommet, bortsett fra Drunkybeatz. "Hvorfor er han så forsinket?" Metro Cornin var irritert, de hadde ikke god tid, og han ville ikke vente helt til i kveld. De begynte å gjøre klart alt i kjelleren hos Owolav. De skrev XD i store bokstaver på gulvet, malt i en veske som var en blanding av iskaffe, energidrikk og sjokolade. De tente kubbelys i en sirkel rundt XD, de lilla lysene med tall på som man får kjøpt til advent. Ellers skrudde de av lyset i rommet og la speidermerker og Harry Potter merch utover gulvet inni sirkelen.

Drunkybeatz kom 11:03 og da trengte de bare å ta på seg KM t-skjortene sine, så var de klare til ritualet. N-Kay kjente klumpen i magen gjøre mer og mer vondt jo mer klargjort rommet ble, det var som om skjoldene kom nærmere og nærmere hverandre, og plutselig lå ikke minnene like langt bak i hukommelsen lenger. De var ikke like glemt.

Da klokken ble 11:11 sto alle guttene bak hvert sitt lys i sirkelen og begynte å synge lavt på Mamma Mia. Metro Cornin hadde gitt alle streng beskjed om å bli stående rett bak lyset sitt hele tiden, da skulle de være trygge, og de måtte passe på at ingen av lysene slukket, for det ville gi englene en inngang til deres verden. Om et lys slukte måtte alle blåse ut sine med en gang så ville Metro Cornin passe på å drive dem vekk.

Før klokken var blitt 11:12 kunne de høre uling, og det begynte plutselig å blafre i lysene, før det plutselig kom et sterkt hvitt lys fra midten av sirkelen så guttene måtte se vekk. Da de så tilbake var det 7 lyskuler med lange haler av lyspartikler som fløy rundt inne i sirkelen. "Hvorfor er dere tilbake?" ropte Metro Cornin, fylt med frykt

Dere tilkalte oss

"Hvorfor har nærværet deres vært sterkere den siste tiden?" spurte Metro Cornin og omformulerte spørsmålet sitt.

Fordi dere glemmer

"Hva har det å si?" spurte Metro Cornin

DERE SKAL ALDRI GLEMME

Guttene krympet seg da ropet runget gjennom hodene deres. "Hva vil dere at vi skal gjøre?" spurte Metro Cornin

Dere skal aldri glemme, dere skal pines, dere skal aldri føle dere trygge

"Hva skal vi gjøre for å slippe denne vreden? Hva skal vi gjøre for å blidgjøre dere?" spurte Metro Cornin.

Dere skal ikke SPOILE

Guttene krympet seg igjen

Og dere skal lage NATTASANG

"OK! Vi skal gjøre det!" sa Metro Cornin. "Jeg beklager!" ropte N-Kay, han visste ikke hvorfor eller til hvem, men det var riktig. Ingen av guttene reagerte noe spesielt før de etter tur og orden også beklagde til engelene.

Bra

Guttene kunne høre en intens, kaklende latter fra engelene fylle hodene deres. "Det var alt", sa Metro Cornin "Gutter, blås ut lysene på tre." De andre gjorde seg klare "En, to TRE! DU E ELEKTRISK!" Guttene blåste ut alle lysene og englene ble sugd inn mot midten av sirkelen og forsvant i mens hylene deres trengte seg inn i hodet til guttene.

Da de kom ut i dagslyset igjen føltes verden lettere, penere. Som om noe tungt var borte, som om det var lettere å puste. De bestemte seg for å dra til studioet med en gang å lage en nattasang.