Love drama - bFc fanfiction

44

Hjemme hos Johanne var det kleint. Veldig kleint. N-Kay kunne høre de glemte englene hviske gjennom veggene. 

Klein ku, klein ku, klein ku, klein ku, klein ku, klein ku, klein ku, klein ku, klein ku, klein ku, klein ku, klein ku, klein ku, klein ku, klein ku, klein ku, klein ku, klein ku, klein ku, klein ku, klein ku, klein ku, klein ku, klein ku, klein ku, klein ku, klein ku, klein ku, klein ku, klein ku, klein ku, klein ku, klein ku, klein ku, klein ku, klein ku, klein ku, klein ku, klein ku, klein ku, klein ku, klein ku

De glemte englene hadde vært veldig våkne i det siste, tenkte N-Kay, det virket som noe var på gang, noe kom til å skje. 

"Skal vi synge en sang?" spurte Johanne "seff bro", svarte N-Kay. Vent litt, kaller man jenter man flørter med for bro? "La oss synge favorittsangen min!" sa Johanne og startet å synge. 

N-Kay stemte i, og det var en nydelig tostemt fremføring av sangen. N-Kay kunne kjenne gleden over å synge igjen, han hadde ikke sunget siden før ASN havnet på sykehuset. Og Johanne hadde en nydelig stemme. 

"Dette har vært skikkelig gøy", sa han da det begynte å bli sent og Johanne nikket, selv om det ikke hadde vært skikkelig gøy. Det hadde vært litt gøy kanskje, sånn helt passe gøy? Men ikke skikkelig gøy. Skikkelig kleint, det hadde det vært. "Vil du at jeg skal overnatte?" spurte N-Kay. Shit, det var en klein måte å stille det spørsmålet på, tenkte han. "Eeeeeeee..." Johanne nølte "jeg tror egentlig ikke deeeeet" hun så på ham med et kleint smil "No offence, men du er egentlig ikke heeeelt min type." N-Kay nikket litt "ja.. jeg ser den." Han visste ikke om han var skuffet eller lettet, det var jo litt trist å ikke være Mr. Damemagnet69, men hun var jo ikke hans type hun heller. Hun var ikke en type.. 

"Ja, men liksom da drar jeg egentlig bare jeg tror jeg liksom ja" sa han, reiste seg og gikk. "Hadebra!" Sa Johanne med et smil, glad for at den kleine ettermiddagen var over.