Love drama - bFc fanfiction

52

På ettermiddagen kalte Owolav alle guttene inn til et viktig bFc møte i villaen sin. "Vi er kommet dit at vi må snakke om denne faren som henger over oss", sa han da alle hadde kommet, og Kim S, BJ, N-Kay, Metro Cornin, Drunkybetaz, B-Land og Lil Sami så på han fra sofaen. "Det er en fare for at ASN aldri kan skrrte igjen, og om få dager får vi vite dette. Om det faktisk er slik, at vår kjære ASN aldri kan skrrte igjen, er det ikke sikkert bFc kan fortsette. Dette er et spørsmål vi må ta stilling til, kan bFc fortsette uten skrrts?"

Det ble stille i rommet, ingen turte si noe, ingen visste hva de skulle si. Lil Sami var den første til å si noe "bFc er jo mer enn bare skrrt, jeg ser ingen grunn til å slutte å lage musikk bare fordi ASN ikke kan skrrte mer." Metro Cornin svarte "men vi mister en stor del av identiteten vår, bFc uten skrrt bli så.. tomt" "Hadde et alternativ vært å lage en ny gruppe da? Nytt navn, ny identitet, ingen skrrt?" spurte Drunkybeatz. Det ble stille igjen, det virket så rart, å bare skulle legge hele bFc bak seg. N-Kay tenkte på tilbudet fra Brian Thomas, og muligheten for en solokarriere i USA.

"Jeg ser ikke noen grunn til å diskutere dette nå", sa N-Kay høyt "vi risikerer å skape en splittelse i gruppa, noe som er utrolig skadelig om det viser seg at ASN kan skrrte og vi kan fortsette som før." De andre nikket, det var et godt poeng.

Owolav ville egentlig ikke slutte å diskutere det, han følte seg litt som en far for resten av guttene, og han ville vite at de hadde det bra og hadde noe å gjøre om ASN ikke kunne skrrte, men N-Kay hadde vel et poeng.

"Hvorfor er håret ditt blått og rosa?" spurte Metro Cornin Drunkybeatz. "Husker ikke", svarte han "det skjedde på festen, men jeg liker det egentlig litt. Drunky er ikke en vanlig boi, så han burde ikke ha vanlig hår. XD tattoveringen til Lil Sami er enda kleinere." Lil Sami visste fram tattoveringen og alle ble stille og så på hverandre. Alle tenkte på det samme, de glemte englene.

"Stopp! Vi må-" han rakk ikke si noe mer før alle hørte et skjærende skrik, det hørtes ut som at det kom fra inne i hodene deres. Smerten var forferdelig og guttene holdt seg for ørene og ansiktene deres skjærte seg i grimaser til lyden endenelig stoppet. Metro Cornin hadde skjønt at det kom til å skje, når alle konsentrerte tankekraften sin på dem kom skjoldet til å svekkes, de kom nærmere. Men de hadde generelt vært veldig nærme i det siste. Noe var galt.

"Noen som skjønner hva som skjer med dem?" spurte BJ og de andre guttene ristet på hodet. "La oss ikke snakke mer om det", sa N-Kay. Engelenes nærvær ga han alltid en vond følelse inni seg han ikke kunne forklare, som om noe vanskelig hadde skjedd, men han kunne ikke huske det.

"Vi må gjøre noe med dette", sa Metro Cornin "hvem har tid til å være med i morgen på en sermoni for å prøve å få kontakt med de glemte englene?" "Jeg kan ikke", sa BJ, han skulle vinne tilbake Rebekka i morgen. "Kan resten?" spurte Metro Cornin og alle nikktet "da møtes vi her 10:45 så vi rekker å få alt klart."