Tvillinger 3

Del 14

Louis POV fortsetter

"Hei, Louis."

"Amy! Hva gjør du her" sa jeg.

"Vell, kan jeg bare først spørre om jeg kan bli hos deres famile, så kan jeg svare"

"Ja, det går helt fint" sa jeg og slapp henne inn. Hun smilte et takk til meg.

Lilly POV

Jeg la ungene tilbake i sengen igjen. Jeg hadde nettopp ammet dem, og de sovnet raskt begge to. Jeg gikk ned på stua igjen,

"Jacob Campbell Bower! Hvordan kom du deg inn i vårt hus."

"Vell, ingen åpnet døren, vinduet var åpnet, begynner du å skjønne nå?"

"Ja, men hvorfor ringte du ikke da"

"Jeg...ehh....jeg vet egentlig ikke, jeg var for kjappt til å tenke."

"Haha, jaaa"

Jeg satte meg ned ved siden av han. Han kysset meg raskt på kinnet.

"Såååå, blir du med ut" spurte han.

"Akkurat der skulle du ha ringt meg"

"Jaja, men har du svar?"

"Ok, bare 10 minutter til inne"

"Okey,"

Jacon tok opp mobilen sin. Jeg så på hva han gjorde. Han tok koden hans og gikk inn på SnapChatappen.

"Cheese"

Han tok kamera forann oss og smilte.

"Nei, jeg var stygg der, vi tar et nytt" sa Jacob. Han krysset bildet og poserte et nytt. Han smilte et vanelig smil, mens jeg kysset han på kinnet. Han knipset bilde og vi gikk bak til normal. Han skrev; Hos beste Lilly💙💋😚💖.

Amy POV

Jeg hadde fortalt Louis om det med Harry og det. Han hadde støttet meg totalt - som en ekte venn. Jeg var glad han alltid hadde tid til meg, ellers ville jeg gått rundt og vært lei meg hele tiden. Men Louis vil alltid være der for meg.

"Skal jeg fortelle deg en ting?" sa Louis.

"OK," sa jeg.

"Du vet mamma, også den ordentlig pappaen min Troy, gså stefaren min?"

"Ja"

"Mamma vil at jeg skal kalle Mark pappaen min"

"Hæ, hvem kaller stefaren sin pappa?"

"Ja, det sa jeg og, og mamma tvinger meg til å kalle Mark pappaen min, vi satt og pratet om det før du kom og reddet meg fra de"

"Haha, men du? jeg må vise deg noe på pc"

"Åhh, maccen min er nede"

(Louis synsvinkel)

Jeg sukket langsomt, men fant på noe ettervert.

"MARK, KAN DU HENTE MACCEN MIN PÅ STUEBORDET?!" ropte jeg.

"*KREMT*" fikk jeg tilbake.

"FAEN DA! PAPPA! FORNØYD NÅ?" ropte jeg igjen. Jeg blir så irritert av disse "pappa-greiene".

"Slapp av Louis, det går bra, de kan ikke tvinge deg til å kalle han pappa" sa Amy og klemte rundt meg.

"Du har rett" sa jeg. "Mark kan ikke tvinge meg,"

"LOUIS! KOM NED PÅ STUA ER DU SNILL" Ropte Mark. Jeg er så heldig. Mamma er ikke hjemme en gang. Jeg sukkey litt sint i stemmen og sto opp og gikk sakte ned.

Han satt allerede ved sofaen og ventet. Jeg stilte meg stående ved siden av aøfarn elt ytterst på kanten.

"Hva er det?" sa jeg.

"Vi må snakke om forholdet vi har mot hverandre, Louis, gutten min, -"

"Ikke kall meg det, jeg vil aldri bli det" avbrøt jeg.

"Uansett, jeg vil bare at vi skal forenes, jeg vil ikke st vi skal være uvenner, Det sårer meg at du ikke skal kalle meg pap-"

"Pappa, pappa, PAPPA, der er alt du og Jay bryr deg om, at jeg skal si at dere er mine foreldre, jeg kommer sldri tilbå kalle deg pappa, vet du hvor forferdelig jeg har det som ikke har min ekte på rundt meg, det er fryktelig, jeg skulle ønske min EKTE pappa var her" Jeg var litt gråtkvalt og øynene mine var blanke og våt.

"Louis, ro deg ned, jeg vil bre bli en od far for deg" sa han og sto opp.

"Vell det går ikke som planlagt, du ødlegger bare tiden min her i huset, jeg skal liksom ha en ferie her, men så ødlegger du bare det, Kan du ikke bare faen meg pakke koffertene dine og flytte ut? Jeg vil faen meg ikke se deg mer"

Jeg gadd ikke snakke med han mer. Jeg gikk tunge skritt opp trappene og gikk inn på mitt eget rom. Jeg bare slang meg ned i sengen, jeg blir bare utslitt av han.

"Louis! du må se dette" sa Amy.