Del 37

551 18 2
                                    

{ Here is Chapter 38, tror jeg? }

Harry POV fortsetter

"(Det han sa"

"Harry, jeg--"

"Jeg skjønner om du sier nei, men jeg sier bare, at jeg elsker deg"

"Jeg vet det Harry, men dårlige ting skjer mellom oss"

"Det er derfor vi skal holde sammen"

"Jeg vet ikke helt, Harry"

"Plis tenkt på det vertfall?"

"OK"

Jeg ga henne et nikk før jeg gikk ut. Jeg lente meg til døren. Hvorfor er livet s komplisert. Først så finner du deg en perfekt som Amy, men så må det komme noen å ødlegge vær gang, jeg gjør alt jeg kan for at vårt forhold skal vare, men så kommer et stopp. Jeg skal skjerpe meg. Jeg må skjerpe meg. Jeg skal ikke la ting komme mellom oss, jeg vil at det skal vare. Jeg håper nå hun sier ja, eller er det Lykke til med karieren min, så kan jeg like godt være kjærste med Dusty hjemme i Chesire.

*

4 dager.

96 timer.

5760 minutter.

345 600 sekunder.

4th February.

Dagene har vært lange. Og stille.

Amy hadde ikke sagt noe til meg ennå. Men det betyr sikkert at det er litt vanskelig. Men jeg prøver å være medt mulig tålmodig, det kan ta en uke. To uker. Men jeg får håpe det ikke ta så lang tid da.

Klokken var noe over 4.00pm. Det var Zayn som lagde maten idag. Det ble Pasta som han sa, men jeg tror han bare har smuglet opp pizza fra fryseren og satt den i ovnen. Han burde være glad det var bare meg og Niall som visste han løy. De andre er egentlig oppe, som vanlig.

"Så hvordan går det med deg og Lilly da?" Sa jeg.

Niall svarte ikke, han så bare på TV'en.

"Niall?"

"Ehh, nei, vi er liksom, hva skal jeg si?"

"Komplisert?"

"Ehh, nei, jo, jeg fant det rette ordet"

"Hva da?"

"Ehh, vi er på en måte-"

"- Skilt"

"Skilt?!, hvorfor det, dere kan ikke være det, dere er gift, dere har to unger som kommer imorgen"

"Ja, jeg vet"

"Så det er derfor Lilly er i Wolverhampton"

"Ehh, ja kanskje, jeg vet ikke, men det er det jeg vet vertfall"

"Hvordan skjedde det egentlig"

"Ehh, jo jeg så--".

"MAAT!"

Zayn ropte med hodet stukket ut av døren.

"Jeg kan fortelle deg senere"

"OK"

Vi sto opp og gikk inn på kjøkkenet. Skilt altså?

Alle satt og spiste rundt mat bordet. Liam hadde sett litt på alle under maren. Hvorfor det egentlig. Skal han tegne oss etter på? Jeg vet ikke. Døren dingte tilfeldig mens vi spiste.

"Jeg går å tar det jeg"

Amy sto opp og gikk fra matbordet.

"HEI!" Hørte vi fra gangen. Hvem er det? Amy kom tilbake inn på kjøkkenet.

"Hei"

Lily kom tilbake inn.

"Åhh, du er tilbake fra ferien!" Sa jeg.

"Ja, jeg tenkte jeg måtte komme å passe på ungene igjen"

Liam sto opp og ga søsteren sin en klem.

"Jeg har savnet deg"

"Jeg var ikke borte så lenge"

Vi lo og satte oss ned. Jeg så på Niall. Han spiste fortsatt av maten sin. Lilly så på Niall. Hun hadde ikke et utrykk på ansiktet hennes. Hun ga er ansikt som sa; Ingenting. Absolutt ingenting. Niall hadde rett.

Niall POV

Lilly hadde kommet tilbake. Jippi😕. Og vi må passe på ungene sammen. Tror ikke det blir enkelt.

Jeg satt på rommet og spilt på gitaren min. Alle de andre var nede. Jeg hadde sagt at jeg var trøtt så jeg gikk for å sove. Tror ikke mange gikk på den. Døren min banket mens eg spilte svakt.

"Kom inn" sa jeg.

Liam kom inn døren.

"Er det noe?"

"Si meg Niall; Hvorfor er du og Lilly 'liksom' skilt?"

{ JEG HAR SLETTA WATTPAD BETA, SÅ UNDKSYLD TIL DE SOM SENDTE MEG MELDING PÅ KIK OG WATTPAD, JEG MÅTTE SLETTE ALT SIDEN JEG HADDE FOR MYE APP OG VIS IKKE KUNNE JEG IKKE HA OPGRADERT IPHONEN MIN OG VIS JEG IKKE HADDE GJORT DET VILLE MOBILEN MIN FORTSATTE Å KLIKKE OG VÆRT TREG, SÅ UNSKYLD! OGSÅ FIKK JEG IKKE INTERNETT PÅ MORGEN MEN JEG SKREV LIKEVELL.

Håper dere likte delen uansett.

Love ya❤️ }

Tvillinger 3Where stories live. Discover now