Tvillinger 3

Del 71

Flashback..

"Amy, du Amy"

Jeg så opp. Selvfølgelig. Trenger ikke nøle en gang når du tenker.

Kendall.

"Hva er det du vil?" Sa jeg.

"Du går rundt og tror at du er et englebarn og alle gutter liker deg, du har A på karakter kortet, men du tar feil. Du tar min Finnegan fra meg. Han liker deg bare fordi du er smart, ikke for din utseende. Ditt er urghh, i forhold til mitt. "

Hun smilte til ett eller annet usynelig kamera i kantina. Også fortsatte hun..

"Bare så du vet det, Finn er ikke forelsket i deg, han er forelsket i meg."

Jeg så Finn pirke på ryggen til kendall. Ingen av oss lerket det så det kom som et sjokk. Kendall snudde seg og vi så på Finn.

"Jeg har aldri vært forelsket i deg" sa han. Jeg smilte mens Kendall ikke kunne se.

"Ahh, Din drittunge, du bare bruker meg, du er faen meg så frekk as"

"Og du kommer til å angre"

Kendall la på en liten tristhet på slutten. Hun kastet på håret sitt og forsvant fra oss. Finn smilte med det nydelige smilet hans. Jeg og Finn er ikke kjærster, vi er bare Bestevenner. Men uansett er han søt, men jeg ser på han som en venn med fordeler.

Flashback END

Er det meg og Finn? Jeg likte jo han når jeg ble litt større husker jeg. Jeg liker alle som venner, det er rett. Men hvem er det jeg liker best her?

Hvem skal jeg velge?

Liam kort. POV

Jeg skrev en sang til Winney. For å vise henne lin kjærlighet. Jeg hørte Louis på det andre rommet. Så nå må Winney velge beste sang.

Min var ferdig. Jeg gikk gjennom refrenget igjen for å være sikker.

((COPYRIGHT®))

Tonight, tonight, tonight, you are my music

Move my heart like metronome

Tonight, tonight, tonight, I wanna lose it

I'll be the only song you'll ever know

I play you like an instrument

Let me be your Beethoven

Play you like an instrument

Let me be your Beethoven

PERFEKT! Nå er det bare å liste meg og lese Louis sang. Etterpå. Jeg gikk ut av rommet. Louis var ennå ikke ute av rommet. Jeg hørte han spille på gitar.

Amatør.

De som vil vise at musikken er ekte. Bruker stemmen som musikk. Ikke instrumenter. Dahh.

Lilly POV

Jeg satt med Niall i sengen. Han ville bare slappe av, men ikke alene. Han strøk meg på håret. Det fikk meg til å bli litt søvnig. Jeg skjente(?) jeg måtte lukke øynene mine.

"Nei, ikke sov" Niall ristet i meg.

"Hvorfor?"

"Jeg må spørre deg om noe"

"Ja, si det"

{ eg får ikke ordnet kursiv og fet i teksten siden jeg bare fikk publisert på internett, men jeg fikser det imorra }