Tvillinger 3

Del 65

Niall POV fortsetter

"Har det skjedd noe?"

"nei, det er ingenting, det bare litt spiseforstyrelse"

"Har du fått anoreksia?!"

"Nei, jeg tror ikke det"

"Så hv skjer vis du spiser da?"

"Det kommer bare opp igjen"

"Oja, burde jeg ringe Liam, eller en lege eller noe?"

"Neida, det går fint."

"Bra."

Jeg spiste opp og la fatet Oppvaskmaskinen. Jeg tok maten til Lilly og lå det i mikroen. Kanskje noen vil ha den og spise det etter på.

Vi gikk inn på stua og satte oss ned der. Jeg slo på TV'en og så på den. Lilly holdt på med mobilen sin. Jeg så på henne. Stakkars. Hun burde begynne spise og trene myyyyee. Det trenger hun. Virkelig. Hun trenger hennes normale vekt. Og det var noe med 50. Som de vanelige har når de er voksen. Og nå.

"Lilly, hvor masse veier du?"

"Jeg vet ikke"

Åhh. Hun vet ikke. Jaja. Da får hun si det en eller en annen gang. Vi hørte døren åpne seg og prating i gangen. Amy var ikke her. Hun var hos familien sin og overnattet der. Alle de andre guttene kom inn. De satte seg ned med oss.

"Hei" sa jeg og Lilly.

"Hei" sa de tilbake.

"Så spiste dere noe godt da" spurte Liam oss.

Jeg så på Lilly. Hun så ikke på meg.

"Jeg skal bare, gå opp" sa hun og sto opp. Vi ventet på henne.

Hun kom tilbake ned og satte seg tett til meg. Jeg så på henne. Hun bare hvisket at jeg kunne svare.

"Vell, vi spiste vanelig mat, dere da?"

"Thai Mat"

"Okey"

"Det smakte skikkelig godt, nam"

Liam prøvde å friste oss. Ikke så fristende egentlig. Så lenge jeg får mat så er det godt nok for meg. Jeg sto opp og gikk opp på rommet. Jeg hentet fram notat blokken til Lilly. Jeg hadde skrevet noe der. Menødet er hemmelig. Ganske lenge egentlig.

Amy POV

Alle rundt bordet spiste middag. Vi spiste kyllingkjøtt. pappa gjorde det også, siden det er sunt. Vi hadde også salat og chips. Jeg hadde spist opp alt. Så jeg bare venter til de andre var ferdige.

"Amy, skal ikke du ha mer?"

"Nei takk ,mamma"

De ble ferdige å spise og jeg satte tallerkenen min inn i oppvaskmaskinen og gikk inn på stua. Jeg så Tyron ta tak i en av pappa's gitarer og gikk opp trappene. (ikke at han ikke får lovt). Hva skal han gjøre med den? Jeg hørte døren til rommet mitt lukke seg svakt igjen. Jeg sto opp og gikk sakte opp trappene. Jeg hørte gitarspillingen hans. Jeg åpnet sakte døra og så på han. Ham stoppet når han så meg.

"Undksyld, jeg ble bare nysjerrig"

"Det går bra"

Jeg nikket. Det ble stille.

"Sett deg ned så kan du høre på"

"Gjerne"

Jeg satte meg på sengen og begynte å lytte til ordene han sang. han er ganske flink, som vanelig. Han har spilt siden han var 12. så det er ikke noe sjokk over at han mestrer i gitarspilling. Han tok sin site tone før han stoppet. Jeg klappet for han. Han smilte.

"Du var flink"

"Takk, jeg har øvd meg litt mere egentlig"

"Det ser ikke ut som det, du er like flink som sist"

"Hehe, takk, men du?"

"Ja?"

"Kan jeg spørre deg om noe?"

"Hva som helst"