Tricked

Finne fram

Emilie's POV
Det å starte på en ny skole, kan man ikke akkurat kalle enkelt. Spesielt ikke hvis du starter midt i sesongen. Man kjenner jo ikke en eneste levende sjel, og siden alle de nye som startet i sommer har funnet seg til rette, kommer det til å bli litt komplisert. Det er ingen som tar deg imot med åpne armer. Alle ser på deg som en inntrenger, og holder seg unna. Men greia er den at det ser ikke ut som om de er redd deg, nei tvert imot. De slenger de styggest blikkene og holdningene som de kan.

*
Mandag
Jeg kommer ut av administrasjon's avdelingen og går videre mot korridoren hvor alle skapene er. Det må være den kleineste dagen i hele mitt liv. Jeg kjenner INGEN.
Du kommer til å få deg venner med en gang, er bare tull av foreldre å si. Det er langt ifra sant. Det er nesten noe av det vanskeligste tenåringer på denne generasjonen må gjennom, spesielt på en ny skole. Tenåringer er mye mer dømmende nå enn før.

På vei mot skapet unngår jeg all blikkontakt, jeg ser ikke på noen. Jeg tar opp lappen jeg fikk hvor det står skap nummer og kode. Jeg ser bortover skapene. 444, 445, 446, 447... 447! Der er det! Jeg går bort og taster inn koden :1742. Når jeg åpner skapet ser jeg på alle de forskjellige bøkene, før jeg fester timeplanen på skapdøra. På timeplanen står det "matte". Jeg sukker, matte er det verste faget å starte skoleuka med.

Jeg tar ut bøkene og ser på kartet over skolen som viser hvor klassen min har timer. Først nå merker jeg at det er tomt i gangene, og at jeg har time helt u andre enden av skolen. Jeg begynner å løpe. Men må stoppe etterhvert for å finne ut hvilken vei jeg skal. Jeg står endelig utenfor klasserommet, og er ganske andpusten. Jeg får tilbake pusten og åpner døra.

Alles øyne er festet på meg, og jeg kjenner jeg begynner å få litt farge i kinnene.

"Du må være den nye eleven, Emilie" spør læreren meg med et stort smil klistret i ansiktet.

Det er en eldre dame, mellom 40 og 50 år. Hun ber meg komme og stelle seg ved siden av henne.

"Kan du ikke ta å presentere deg for resten av klassen?"

Så jeg gjør akkurat det... "Jeg heter Emilie og er søtten år. Og jeg flyttet hit igår." Jeg ser opp på læreren i håp om at det er nok, men selvfølgelig var jeg ikke ferdig.

"Er det noen som har noen spørsmål til Emilie?" sier hun.

Og selvfølgelig kommer det spørsmålet alle gutter bare må spørre om: "Er du jomfru?" spør en gutt med brunt hår og mørkebrune øyne.

Jeg bare himler med øynene og svarer "ja" med oppgitt stemme. "Ikke lenge." Hører jeg den samme gutten hviske til kompisene sine, og de begynner å le hele gjengen.

Nå er det flere gutter som rekker opp hånden. Læreren griper inn og ser strengt på dem

"Er det noen spørsmål som IKKE angår det temaet?".

Nesten alle guttene tar ned hånden, det er bare en hånd igjen.

"Ja?", jeg ser forhåpningsfullt på ham.

Han har blondt går og klare blåe øyne. "Hva er hobbyene dine?" han ser meg inn i øynene, og vi får øyekontakt.
"Jeg bokser, og er junior verdensmester..." Setningen dør ut på slutten, for jeg vil ikke høres ut som en veldig selvgod person.

"Ok, da fortsetter vi timen. Emilie, du kan sette deg ved Sienna." sier hun og peker mot henne. Jeg ser går mot den ledige pulten og setter meg ned.

Timen er ferdig og jeg pakker sakene mine.

"Hei!" Jeg ser meg til siden og ser at jenta jeg sitter ved siden av, eller Sienna som hun heter, snakker til meg.

"Hei." svarer jeg usikkert tilbake.

"Jeg er Sienna! Vil du sitte med meg og gjengen min i kantina i matpausen?"

"Ja, Ok." Svarer jeg men et stort smil. Hun smiler tilbake og løper ut av klasserommet.
........................................
Da var første del ute... Fortsettelse følger :)
⚠️VOTE & COMMENT⚠️