Tricked

Ny på trening

Jeg står med ansiktet vendt mot døra. Egentlig litt redd for å snu meg. Jeg sjekket jo ikke om det er herregarderobe eller damegarderobe... Hvor dum går det an å bli? Tenk om det er en gjeng med gutter her nå som står og ser på meg. Jeg kjenner rødfargen spre seg i ansiktet.

Jeg avbryter tenkingen med å snu meg. Jeg snur meg faktisk! Stolt ass.

Til min lettelse er det damegarderoben. Det er 3 andre jenter her, de står og skifter til treningsdrakta.

"Hei! Jeg heter Julie!" hun kommer bort til meg og rekker meg hånden hennes.

"H-hei, jeg heter Emilie." stammer jeg fram og tar hånden hennes.

"Jeg begynte å lure på om et gikk bra med deg. Du sto der uten å røre deg. Jeg tror ikke du pustet engang." Hun ler smått.

"Eh... det går bra." svarer jeg usikkert.

"Du må være hun nye. Skal bli bra med noen flere jenter her... det er bare oss som er i garderoben nå." hun snur seg og ser på de to jentene bak oss.

"Dette er Mira og Kylie." Mira har ganske mørkebrun hårfarge og lysebrune øyne, og er litt høyere enn meg. Mens Kylie har blondt hår og rosa og turkise nederst i enden av håret, og blå øyne. Julie har platinablondt hår og blå øyne som minner om havet.

Jeg går bort og hilser på dem.

Etter vi har hilst, går jeg bort og legger baggen i et av skapene. Det er mange å velge mellom, siden det bare er oss fire.

De andre gikk føre inn mens jeg tar av sko og sokker, og setter håret opp i en hestehale. Jentene sa det var lurt, men de sa ikke hvorfor. Mystisk.

Jeg går ut av garderoben. Der vi trener er rett utenfor, så jeg finner faktisk fram denne gangen.
Jeg går bort til de andre jentene. De sitter å tøyer å varmer opp. De gir noen tips til hvordan man blir fortest mulig klar.

"Det er lurt å være litt forberedt. Det kan bli ganske tøft..." sier Kylie. Jeg skjønner ikke helt hva hun mener før jeg ser døra til guttegarderoben bli åpnet. Ut kommer faen meg hele den jævla guttegjengen! Og ikke nok med det, så har omtrent hele den gjengen svart belte. Og de som ikke har fullstendig svart, er faen meg ikke langt unna. Og her kommer jeg og har ikke drakt en gang?! Hvis jeg ikke overlever, fortell familien min at jeg er glad i dem.

De har ikke lagt merke til meg ennå. Heldigvis. Jeg sitter med ryggen vendt mot dem, og ansiktet vendt mot jentene. De bare gir meg bare rare blikk, før de går tilbake til det de holdt på med.
Vet de virkelig ikke hvem de er, eller hvordan de er?

Treneren kommer inn og alle blir stille, reiser seg opp og stiller seg på en rekke. Jeg bare reiser meg opp og blir stående der fordi jeg ikke aner hva jeg skal gjøre. Det ser nok passe dumt ut. Alle vender blikket mot meg. Cade og bestekompisene hans gir meg et blikk som viser at de pønsker på noe. Og det er mest sannsynlig ikke veldig hyggelig...

"Vi har fått ei ny person i klassen, så da slipper en av dere å trene med meg siden det ikke har gått opp tidligere. Vi skal fortsette på det vi gjorde sist, på høydespark, men noen av dere må lære Emilie de grunnleggende trinnene." treneren ser utover oss. Blikket hans stopper opp på Cade og gjengen.

"Siden Cade, Nicky, Zander og Aiden allerede har svart belte og er hjelpetrenere, får dere oppgaven med å lære Emilie det grunnleggende." sier han og peker på et litt mindre rom. Guttene går foran og jeg følger etter med hodet vendt mot gulvet.

Helt plutselig krasjer jeg inn i veggen og jeg faller hardt ned på rumpa. Men når jeg ser opp, ser jeg at det ikke var en vegg, men Aiden. Han gliser bredt.
...................................
Husk at det kommer kapitler oftere, hvis dere stemmer❤️😘