Jeg står nå på rommet mitt, selvfølgelig med gardinene lukket, og skifter til treningstøy. Jeg skal ha min første trening på taekwondo. Siden jeg ikke har fått drakt ennå, går jeg bare i vanlig treningstøy. En svart tights med hvilte striper på sidene av bena, og en grå t-skjorte. Jeg har selvfølgelig også en svart sports-BH under t-skjorten.
Treningen starter klokka 18:00 og nå er klokka 16:57 så jeg har litt tid til å få i meg noe mat og få roet nervene litt. Jeg mener, det er jo første gang og jeg kjenner ingen som går der... tror jeg... vel, ikke som jeg vet om i hvert fall. Så det er ikke akkurat rart at jeg er nervøs heller.
Jeg spiser ikke så mye, bare en banan. Vil jo ikke ha hold heller liksom. Da virker det som om jeg er i skikkelig dårlig form. Eller... jeg er jo liksom ikke den som er best i form... men det trenger ikke de andre å vite.
Jeg ser litt utover kjøkkenbenken og legger merke til en boks med druer og litt annen frukt. Var den der i stad når jeg hentet meg en banan?
Jeg plukker opp boksen med druer og legger de i fryseren. Jeg har hørt av moren min at det er godt og på en eller annen måte beroligende. Ikke vet jeg, men jeg prøver...
*~*
Jeg kler på meg ytterklærne, går ut og låser døra. Jeg tar ikke med meg nøkkelen så den gjemmer jeg under blomsterpotten. I det jeg skal til å begynne å gå mot treningen, hører jeg et stort smell bakfra. Jeg snur meg og får øye på en stor lastebil, eller en flyttebil hvis det er lettere. Naboen skal tydeligvis flytte. Håper bare det ikke er noen fra skolen min som flytter inn. Eller noen jeg kjenner. Det blir kleint.
Jeg snur meg tilbake og fortsetter å gå. Klokka er nå 17:41, og det begynner å haste litt siden det tar ca 15 minutter å gå. Og jeg må gå siden jeg ikke har bil, eller rettere sagt småløpe. Ugh.
Det har startet å regne litt. Det er ikke kjempe mye regn som kommer, men det er nok til å få meg ganske så våt. Og jeg var jo dum nok til å glemme paraply også. Typisk meg ass...
Jeg står utenfor bygningen og ser på alle etasjene. Idet jeg åpner døren og er på vei inn hører jeg noen rope navnet mitt. Men hvem? Jeg vet jo ikke om noen andre som går her...
Jeg hører skritt som kommer nærmere og nærmere. Nå kjenner jeg pusten dens i nakken, og blikket deres som bordet seg inn i bakhodet mitt. Det er en seriøst ekkel følelse når du ikke vet hvem det er, og ikke tørr å snu deg for å sjekke heller.
Det er helt stille. Og ut av ingenting hører jeg en velkjent latter jeg aller helt vil unngå. Jeg fryser helt, som en stokk, og håper har ikke ser meg. Selv om jeg allerede vet at de vet at jeg er her. De står jo helt oppi meg."Faen..." mumler jeg til meg selv. Men han hørte det. Han responderte med å snu meg 180 grader rundt og glise.
"Hva faen gjør DU her?! Eller dere...?!" nesten roper jeg til ham.
"Jo, vi er egentlig på vei til dansetrening og ballett trening, men så endte vi opp her. Vi gikk feil." han ser på meg som om det er det mest åpenbare i hele verden.
"Eh... serr?!" jeg hever øyenbrynene og klarer ikke å skjule sjokket jeg nettop fikk.
Guttene utveksler blikk med hverandre før alle sammen bryter ut i en voldsom latter. Det er like før alle ligger å ruller rundt på gulvet. Det er ikke kødd engang.
"Du trodde ikke seriøst at vi skulle på noe av de teite greiene? Gjorde du? Fy faen! Hvor jævlig dum går det an å bli?!" ler han så tårene nesten triller.
Jeg klarer ikke fjerne blikke fra øynene hans. Det er som om jeg blir satt i en slags transe. Hjelp!
Jeg klarer etterhvert å rive meg løs og løper inn. Jeg er utrolig glad for at han ikke fant ut at jeg studerte ansiktet hans. Da hadde han faen meg aldri, og da mener jeg ALDRI, latt meg være i fred!Jeg har offisielt gått meg vill inne i bygget. I første etasje faktisk. Jeg bare klarer ikke finne døra hvor det står 'garderobe' på. Og nå vet jeg ikke hvor jeg er.
Jeg fortsetter å gå rundt omkring og finner omsider døra med 'garderobe' skrevet med tykk skrift. Jeg åpner døra og lukker den etter meg, uten å se meg rundt i rommet.
.....................
Tips til hvordan det neste kapittelet skal være?Klarer vi 3 votes? ☺️
YOU ARE READING
Tricked
Teen FictionHva gjør man hvis livet plutselig er imot deg? Hvordan takle alt presset og hatet som følger etter valgene du gjør? Og hva er egentlig de riktige valgene? ------------------------------------------ Søtten år gamle Emilie Jonson starter på en ny vide...