Drittdør!

798 36 0
                                    

Jeg står nå, omringet av vennene mine mot skapet mitt, og forklarer hva som skjedde igår med meg og den nye gutten Julian. Og det er ikke mildt sagt når jeg sier at de bokstavelig talt hopper rundt meg av begeistring. Det er lenge siden jeg har sett at de har vært så begeistret over noe.

Men jeg må innrømme... selv om det er sykt irriterende og ganske teit... er det litt søtt også da.

Mens vennene mine fortsetter praten om hvor godt jeg og Julian passer sammen, ser jeg at han er på vei mot oss.

Han stopper opp rett foran meg og ser meg rett inn i øynene. Jeg klarer bare ikke se vekk. De er altfor nydelige!

"Halla. Jeg bare lurte på hva du har nå. Fortsatt ikke så kjent her og lurte på hvordan timeplanen din ser ut. Kanskje vi har noen timer sammen." sier han og smiler sitt varme og guddommelige smil.

Jeg bare gir han timeplanen min, siden jeg ble litt stum når jeg fant ut hvor bra han ser ut i hettegensere. Stryk det, han ser bra ut uansett hva han har på. Hehe...

Vi begynner å gå mot mattetimen siden vi tydeligvis har matte sammen. (I tillegg til ganske så mange andre fag også...hehem)

*~*

Mattetimen ble like fort ferdig som en snegle som skal over veien. Men det hjelp litt at jeg satt ved siden av Julian da. Han drev hele tiden å latet som om han ikke skjønte det læreren gikk gjennom så jeg måtte hjelpe ham, men det endte alltid med at det var han som måtte hjelpe meg siden jeg suger i matte. Og andre fag generelt... hehem

Jeg står ved skapet mitt og prøver å få løs den dritten av en dør. Altså, det er ikke låsen som er problemet, men selve døra. Den har faen meg satt seg fast, og jeg har prøvd absolutt alt for å få den opp. Drittdør!

Mens jeg står og strever med å åpne drittdøra, begynner plutselig noen å le bak meg. Jeg kjenner at pulsen begynner å stige på grunn av sinne, det skal ikke mye til før jeg klikker nå. Mest fordi all tålmodigheten ble sugd ut av meg og endte opp i skapet.

Jeg snur meg med sinna-blikket klistret i ansiktet. Men akkurat idet jeg har snudd meg, blir en hånd slengt hardt inn i skapet ved siden av mitt og jeg skvetter til. Så sinna-blikket mitt blir fort byttet ut til skvette-blikket mitt. Altså at øynene mine er vidåpne, munnen er litt åpen og jeg holder pusten et lite øyeblikk.

Hvis du trodde at det er Julian, trodde du veldig feil. Nei, du skjønner det at jeg vet om noen gutter som er veldig glade i å irritere, og ikke gir opp før de har fått tatt hevn etter at jeg kind of "banket" Cade.

"Er du virkelig så dum at du ikke har skjønt at jeg ikke vil ha det stygge tryne ditt rundt meg?" spør jeg ham med alvor i blikket. Men han bare gliser til meg og lener seg mer mot meg så det ikke er noe luftrom mellom oss.

'Riiiiiiiiing' skoleklokka ringer og folk går til timen. Unntatt meg og guttegjengen som står rundt selvfølgelig.

Cade skal akkurat til å svare, når jeg slenger bøkene hardt inn i armen på han og sparker han i leggen. Jeg dytter han unna og løper til timen. Jeg kan virkelig ikke få anmerkninger. Jeg har klart å ikke få en eneste en, og jeg har ikke tenkt til å få noen heller. Basta bom.

*~*

Skoleklokka ringer og jeg går ut dørene til skolen, med en glad følelse, siden den det begynner å nærme seg helg. Yeyyyyy!

Plutselig stopper en bil opp rett ved siden av meg og vinduet blir rullet ned. Det er Julian.

"Sitte på?"
••••••••••••••••••••••••••••••••••••
Sorry for at jeg ikke har fått publisert noe! Jeg har vært i utlandet og har nesten ikke vært hjemme i det hele tatt! Null internett og null mobildata. (Som er no dritt! Jeg trenger Internett! Ahhhhhhh!) Lover å publisere oftere. Skal prøve å publisere hver dag. I hvert fall til skolen starter.

❤️Luv u!!❤️

TrickedWhere stories live. Discover now