Tricked

Grupper til prosjekt

Emilie's P.O.V

*tirsdag*
'riiiiing, riiiiing, riiiiing'
"Faen da! Ble ikke vi enig om at du skulle slutte å vekke meg på den måten!?" skriker jeg til vekkeklokka mens jeg strekker meg etter den. Selvfølgelig kommer jeg borti telefonen sånn at den faller med på gulvet. Og nei, jeg fikk ikke skrudd den av, så den ligger nå på gulvet med den helvetes lyden.
Jeg får etterhvert tak i den, og går inn på badet.

Når jeg er ferdig i dusjen går jeg og finner meg klær i mitt ganske så store walk-in-closet... vent! Glemte jeg å fortelle hvordan huset mitt ser ut? Vell rommet mitt er ganske stort, det største i giret faktisk, med hvite vegger. Det har et stort vindu som dekker omtrent hele veggen. Det store vinduet, som du kanskje gjettet, er vendt mot nabohuset. Jeg kan se rett inn på det ene rommet hos naboen. Det er speilvendt for vårt/mitt hus.
Men nok om det. Jeg har også et stort walk-in-closet.
Huset har to etasjer, og er ganske moderne og stort. Vi har et stort basseng inne, og et stort et ute i den gigantiske hagen.

Men nok om det...

*På skolen*
Jeg løper bort til sjalet mitt og omtrent kaster bøkene ut av skapet. Jeg smeller igjen skapet og spurter til timen. Ja fu hørte riktig. Til timen. Hadde aldri trodd at jeg skulle løpe til timen men, jaja.

For helt ærlig, er jeg livredd for å møte på Cade og dem. Hvem vet hva de kan finne på liksom?

Jeg kom meg inn i klasserommet, det er samfunnsfag. Jeg var faktisk den første personen til å komme, den var ny... Jeg sitter bare å tenker på mailen jeg fikk i går, om taekwondo. Jeg har trening tirsdager og onsdager, altså i dag og i morgen. Det blir så gøy!

Jeg faller ut av tenkingen når Liam plutselig står foran meg og vinker. Han vinker sikkert for å få meg til å komme tilbake til virkeligheten...

"Kan jeg sitte her? Eller er denne plassen opptatt av drømmer og diverse?" erter han.

"Nei det er bare å sette seg." smiler jeg tilbake.

Han setter seg ned, men sier ingen ting. Etter litt bryter vi begge ut i en intens latterkrampe. Selv når læreren kommer inn, klarer vi ikke stoppe.

"Vi skal ha et prosjekt" alle kaster omtrent blikket opp mot henne i sjokk. "Dere blir satt sammen to og to, og skal skeive en tekst på 2000 ord om jødeutryddelsen. Gruppene er: Kylee og Noah, Justin og Bree, Mira og Kenneth..."

Jeg ber til gudene om at jeg og Liam kom på gruppe sammen. Og jeg er ikke en gang krisen.

Døra blir slengt opp og inn kommer Cade og gjengen.

"Timen har allerede starta. Hvorfor er dere sene?" spør læreren strengt.

De bare ignorerer henne og kaster seg ned på de faste plassene sine. Læreren sukker, og fortsetter å lese opp gruppene. "Liam og Sarah..." jeg kjenner skuffelsen bre seg i kroppen. Læreren fortsetter "Emilie og..." kom igjen da kjerring! Vi har ikke hele dagen! "...Cade" Ok... bare ta den tiden du trenger. Trenger ikke forhaste deg, kanskje du burde se over den lista en gang til? Bare for å være helt sikker på at du ikke sier feil navn...

Følelsen av skuffelse blir fort byttet ut med sinne. Hvorfor av alle, måtte jeg komme med ham?!
Jeg slutter å følge med på resten av gruppene. Jeg er nesten litt i sjokk... Hva skal jeg gjøre nå liksom? Vi hater jo hverandre. Han prøve faktisk å kjøre over meg i går...

"Da kan dere gå til gruppene deres." er det siste jeg dår med meg, før alle sammen begynner å flytte på seg. Liam ser på meg med et medfølende blikk før han går og setter seg ved siden av Sarah. Plutselig kjenner jeg en hånd på skulderen. Det er Cade. Han slenger seg ned på stolen og ser ned på meg. Bokstavelig talk, han er minst et hode høyere enn meg.

"Så... hva skal vi gjøre?" spør han med blikket så godt som klistret på meg.

"Eh..." jeg nøler litt før jeg forklarer. "Vi skal skrive en tekst på 2000 ord om jødeutryddelsen." Jeg ser vekk fra han. Vil ikke ha noe blikkontakt nå. Da blir det bare mer kleint. Vent! Hvorfor bryr han seg egentlig om hva vi skal gjøre? Gir ikke han faen i skole da?

"Hvorfor bryr du deg egentlig om hva vi skal gjøre. Du gir jo faen i..."

"Jeg må jo vite hva vi skal jobbe med hvis jeg skal få jobbet noe med prinsessa her" avbryter han meg, og blunker til meg. Jeg himler med øynene som svar.

"I tillegg, har du ingen grunn til å ignorere meg lenger, siden vi jobber på et prosjekt sammen så må vi faktisk snakke sammen og være i samme rom." Gliser han. Han har et poeng. Nå kan jeg faktisk ikke stikke av... hjelp!

Det ringer ut. Når timen starta var jeg første person inn i klasserommet, nå er jeg første person ut av klasserommet.

Resten av dagen ser jeg ikke noe særlig til Cade og dem. Så jeg gjetter de skulker eller gjør noe ulovlig.
......................
Nytt kapittel! Jeg er skikkelig gira på å skrive akkurat nå, så det kommer garantert flere kapitler idag❤️

⚠️VOTE & COMMENT⚠️