Tricked

Donut-lignende greie

Jeg våker opp og kjenner at kroppen er øm er verker. Jeg bruker litt tid, men kommer meg opp i sittende stilling på sengekanten. Jeg legger armene rundt ribbeina, og går til badet. Noe som føles som en times lang gåtur.

Jeg kommer inn på badet og steller meg foran speilet. Kroppen er rød og blå...

"Faen... Hva gjør jeg nå? Noe er garantert brukket..." sier jeg lavt til meg selv. Jeg går på do, og deretter ut av badet igjen. Jeg kler på meg en stor og god joggebukse og hettegenser.
S
«Da ble det en tur til sykehuset da...» tenker jeg mens jeg strever på meg skoa, kommer meg ut døra og begynner å gå til sykehuset.

*~*

Jeg kommer inn på sykehuset og går bort til skranken hvor det sitter en litt eldre, men hyggelig kvinne som tar meg imot.  Jeg forteller henne hva som har skjedd og at jeg vil få sjekket om det er noen alvorlige skader. Hun ber meg sette meg ned å vente, og at legen kommer så fort hun har mulighet.

Jeg setter meg ned i en passe stor, blå sofa som er overraskende behagelig, og venter.

Etter en stund kommer det en person inn i rommet, og roper opp navnet mitt. Jeg reiser meg sakte opp fra sofaen, og går mot henne.

"Hei. Mitt navn er Lene. Det er jeg som er legen din." sier hun til meg og rekker meg hånden hennes.

"Caroline." sier jeg tilbake og tar hånden hennes. Hun smiler til meg, før hun slipper hånden min og vi går mot rommet vi skal være på.

Vi går inn på et lite legekontor. jeg setter meg i en overraskende behagelig stol, mens hun setter seg på stolen bak pulten der hvor pc'en hennes står. Fingrene hennes beveger seg fort over tastaturet, mens hun stiller meg alle de basic spørsmålene, som mitt fulle navn,  adresse og alt det der.

''Så Caroline, hva er det som har skjedd? Hvordan føler du deg?'' spør hun og løfter bikket opp fra pc'en et øyeblikk. jeg kikker skeptisk på henne mens hodet mitt hysterisk prøver å finne på en unnskyldning om hva som har skjedd. Siden jeg vill ikke at hun skal vite hva som har skjedd, og i hvert fall ikke at hun skal skrive det i datasystemet.

''Ehh, jeg er litt usikker faktisk. men jeg tror jeg snubla øverst i den steintrappa som ligger litt bortafor skolen.'' prøver jeg meg så troverdig som mulig. Legen setter seg mer opp i stolen og fjerner hendene fra tastaturet og ser på meg.

''Løft opp hettegenseren.'' sier hun alvorlig til meg.

''Umm, hvorfor det?'' Spør jeg dumt og ser tilbake på henne.

'''Fordi jeg får ikke sjekket hvor alvorlige skadene er hvis du skal ha den på. Og det du sier har skjedd, vet jeg ikke er sant.'' sier Lene og trekker pusten dypt.

''Hør, jeg trenger ikke å skrive hva som faktisk har skjedd, hvis du ikke vil jeg skal det. Men jeg må sjekke hvor ille det er.'' fortsetter hun.

Jeg nikker av forståelse og trekker pusten dypt jeg også før jeg reiser meg opp og drar av meg hettegenseren og henger den over stolryggen der jeg satt.

Legen ruller seg bort til meg med rullestolen hun sitter i, og undersøker kroppen min nøye. jeg kan kjenne hendene hennes bevege seg sakte og forsiktig over skadene og merkene jeg har fått. Jeg merker selv at jeg rykker til når hun treffer ribbeinene mine. Så reiser hun seg opp og ser på ansiktet mitt. Jeg hadde helt glemt at jeg fikk minst et slag i tinningen også.

Lene setter seg ned i stolen og begynner å skrive ned noe på pc'en, mens jeg tar på meg hettegenseren min igjen.

''det ser ut som om vi på ta røntgen av ribbeina dine.'' sier hun kort mens hun fortsatt skriver.

''Hvorfor det? spør jeg og ser sjokkert på henne.

''Mulig brukne ribbein.'' svarer hun. Jeg ser sjokkert på henne en stund, før jeg slapper av ved tanken på at jeg får finne ut om jeg hadde rett eller ikke.

Lene skriver ferdig på pc'en, og følger meg ut av kontoret og inn i et annet rom der det står en stor donut-lignende greie. sikkert her jeg skal ta røntgen.

Jeg legger meg ned på den overflaten som går igjennom donuten. Og så begynner prosessen.

Heii. vet det har tatt litt tid før ny del. Sorry 'bout that peeps...