Reddet av ringeklokka

524 26 2
                                    

"Jeg heter Tobias forresten." smiler han til meg.

"Emilie." smiler jeg tilbake.

Tobias's P.O.V

"Hva gjør du ute i skogen? Alene?" spør Emilie meg mens vi går mot utkanten av skogen.

"Jeg bare gikk litt rundt." svarer jeg og ser ned på bakken for ikke å snuble i noen røtter.

"Alene? Er ikke det litt trist?" ler hun for seg selv.

"Ikke egentlig." smiler jeg og løfter blikket framover. Vi har kommet fram til veien. Plutselig stopper Emilie og snur seg mot meg.

"Er du ofte ute i skogen?" smiler hun og kommer nærmere meg.

"Ja." smiler jeg tilbake.

"Da ses vi vel om ikke så lenge da." sier Emilie med et bredt glis om munnen.

"Gjør vi?" spør jeg forvirra.

"Ja." ler hun. Så snur hun seg og går.

Like etter Emilie gikk, går jeg hjemover. Det er heldigvis ikke så langt å gå.

*~*

Jeg står utenfor huset og har ikke egentlig lyst til å gå inn, for jeg vet at broren min og kompisene hans er der.

Likevel bestemmer jeg meg for å gå inn, jeg bor jo der jeg også...

Jeg åpner døra så stille som mulig og lister meg opp trappen til rommet mitt. Jeg går inn på rommet og låser døra. Rett etter døra låses, hører jeg broren min og kompisene han styrte opp trappa, prøver å komme seg inn på rommet mitt.

"Åpne den jævla døra!" roper broren min Emil. Han er 2 år eldre enn meg, altså 19.

"Nei! Jeg er opptatt!" roper jeg tilbake.

"Bullshit! Lås opp døra!" jeg hører på stemmen hans at han begynner å bli passe irritert, og Emil og kompisene hans banker mer intenst på døra mi. Etterhvert har jeg ikke noe annet valg enn å låse opp døra.

Med en gang låsen blir vridd om, smeller døra opp og broren min stormer mot meg. Han griper hardt tak i kragen på genseren min og løfter meg opp så jeg blir nødt til å stå på tå.

"Hvor faen har du vært?" skriker han meg rett opp i trynet. Jeg kan se flammene i øynene hans. Dette er ikke bra...

"Jeg har vært på skolen." svarer jeg unngår å møte blikket hans. Emil kaster meg ned i senga og hopper oppå meg så jeg ikke kommer meg opp.

"Emil! Ha deg av!" roper jeg og slår rundt meg i et desperat forsøk på å få han av.

"Stakkar Tobias. Jævla pingle!" gliser han og hinter til de to andre kompisene sine. Plutselig tar de tak i hver sin arm, og holder meg nede. Jeg ser desperat opp på han, men han bare gliser.

Jeg lukker øynene og gjør meg klar til å få et kraftig slag i ansiktet eller magen. Emil knytter neven og skal til å slå meg, men like før han treffer meg, reddes jeg av ringeklokka.

Alle kaster seg av meg og løper ned trappa mot døra, mens jeg ligger jævlig letta i senga.
•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••
Sorry, litt kortere kapittel. Men kommer mer snart, og har i det minste publisert, hehe... Sorry for at det tok tid...

Spørsmål:
Hvem tror du ringte på døra?

❤️Remember that I love you guys so much!❤️

TrickedTempat cerita menjadi hidup. Temukan sekarang