Jeg kjenner stresset kicke inn når guttene står 1 meter unna.
"Hva faen er det du tror du gjør?" sier han midterste gutten og kommer helt inntil meg. De andre blir bare stående.
"Um... Trener selvforsvar?" prøver jeg meg. Guttene begynner bare å le, og plutselig kjenner jeg to hender på rumpa mi.
"Hva faen er det du driver med?" spør jeg irritert og ser opp på han. Han bare gliser til meg.
"Hjelper deg med å trene selvforsvar. Hva gjør du om noen trenger seg innpå deg?" gliser han. Gutten tar ta i hoftene mine og drar meg mot han. Så legger han hendene sine tilbake på rumpa mi.
Så kommer jeg på at disse gutta er jo høyere enn meg. Det kan jeg bruke mot dem. Mohahahahaha!!
"Hmm... Hva kan jeg gjøre da? Å! Jeg vet...!" og rett etter jeg fullfør setningen, kaster jeg med ned på gulvet og kryper mellom bena hans. Med en gang jeg kommer gjennom, reiser jeg meg opp gir han et kjapt slag i utstyret hans. Så spurter mot utgangsdøra.
"Etter henne!" hører jeg en av guttene rope, og alle kommer etter meg, men han ene er litt tregere enn de andre. (Vi vet jo alle hvorfor ;) Mohahahah!). Jeg åpner døra og løper ut, men venter med å lukke døra. Når guttene er på vei ut døra, slenger jeg døra igjen så hardt jeg kan. Det lyder et høyt dunk, og jeg begynner å le for meg selv.
Så legger jeg på sprang igjen. Jeg runder hjørnet til et av husene og møter Tobias der.
"Er du fullstendig gal?!!" roper han til meg og griper hardt tak i skuldrene mine og trekker meg inn i en stor klem.
"Det gikk fint, jeg hadde alt under kontroll." sier jeg for å prøve å berolige han litt. For jeg hadde jo ikke egentlig så veldig mye kontroll...
"Du kjenner han ikke. Han hadde bokstavelig talt drept deg om han hadde følt for det.." svarer han og slipper taket rundt meg.
"Men det gjorde han ikke. Se på meg, det går fint." smiler jeg til han, han smiler smått tilbake.
"Skal vi stikke?" fortsetter jeg. Han bare nikker. Så går vi hjem til meg.
*~*
"Jeg er sulten jeg." sier jeg og ser på Tobias, og han begynner å le. Vi sitter i stua og gjør ingenting.
"Skal vi se om vi finner noe å spise?" smiler jeg, rett før magen min begynner å rumle.
"Jeg tror det er lurt." ler Tobias off sikter til at magen min rumler.
Vi går inn på kjøkkenet og åpner fryseren. Tobias får hakeslep når han ser hvor mye frossen pizza jeg har stappet in i fryseren. Han veksler blikk mellom meg og fryseren.
"Du får velge to stykker som skal varmes opp." gliser jeg til ham. Hele trynet til Tobias lyser opp mens han graver rundt i fryseren på jakt etter pizza. Jeg himler med øynene og ler litt av han.
Brått reiser Tobias seg opp, og holder opp en Grandiosa original, og en Grandiosa med pepperoni. Jeg tar imot pizzaene og setter den originale inn i ovnen. Jeg setter på stoppeklokka på 15 min, og setter meg selv opp på benken. Er for lat til å stå.
Tobias kommer bort til meg og steller seg ovenfor meg.
"Kan jeg si deg noe?" spør jeg han. Han nikker og kommer nærmere. Han steller seg mellom bena mine og lener seg mot meg.
Jeg lener meg mot han og plasserer munnen min mot øret hans.
"Jeg liker... pizza." hvisker jeg. Så bryter jeg ut i latter, og lener meg not Tobias for ikke å falle ned fra benken. Han begynner å la han også.
••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••
Wow... Nå har det virkelig vært lenge siden jeg har publisert... SORRY! Det har skjedd veldig mye, så har ikke føltes riktig å skrive på boka. Men jeg skal bli flinkere ❤️
ESTÁS LEYENDO
Tricked
Novela JuvenilHva gjør man hvis livet plutselig er imot deg? Hvordan takle alt presset og hatet som følger etter valgene du gjør? Og hva er egentlig de riktige valgene? ------------------------------------------ Søtten år gamle Emilie Jonson starter på en ny vide...