Tricked

Slag på slag

Etter en time i det varme vannet, går jeg ut av dusjen og begynner å tørke meg. Når jeg er ferdig å tørke håret, tar jeg et håndkle og setter det opp i håret mitt som en turban, og et annet rundt kroppen. Så går jeg ut av badet og inn i mitt store walk-in-closet for å finne noe å ha på.

Jeg gidder orker ikke ha på meg vanlige klær som trange jeans og hettegenser, selv om det ikke er hettegenseren som er problemet. Så jeg finner frem en lyseblå kosebukse og en lyseblå genser som hører til. Når jeg har funnet frem resten jeg skal ha på meg som er grå kose sokker, en hvit bh og en hvit truse, går jeg tilbake inn på badet for å kle på meg og børste håret.

*~*

Det ringer på døra, så jeg reiser meg motvillig opp av sofaen og går ut i gangen for å lukke opp døra.

"Lenge siden sist vesla." gliser Lucifer mot meg. Jeg prøver å lukke døra men ham stikker foten innafor dørkarmen og sperrer for døra.

Lucifer kommer inn og jeg trekker meg tilbake. Jeg vil virkelig ikke bli slått igjen, for det er ikke så behagelig som en kanskje tror.

"Jeg hører at du har angrepet en gutt idag." sier han og ser skuffa på meg. Jeg trekker meg enda mer tilbake, men han tar meg fort igjen.

"Hvorfor bryr du deg? Det var en gutt på skolen som slo en uskyldig gutt i svime!" svarer jeg irritert.

"Du skjønner vesla, den gutten, er det nyeste medlemmet i gjengen min. Og jeg skal faen ikke ha en liten jentunge som ødelegger for meg?!" skriker Lucifer til meg og kommer turene nærme. Jeg legger merke til at han knytter neven, så jeg gjør meg klar for et slag i magen, ansiktet eller noe lignende.

Men så går alt plutselig i slow motion, og jeg rekker å dukke unna salget hans. Det må være adrenalinet som begynner å kicke inn.

Jeg knytter neven og slenger den inn i magen hans. Han stønner men svarer med et hardt slag i tinningen min. Så jeg detter ned på gulvet.

Faen! Hvorfor alltid på de samme plassene?!

Lucifer setter seg over magen min og gir meg slag på slag i ansiktet og brystkassa. Han setter seg litt lenger ned, og slår meg flere ganger i magen.

Når han slutter å slå, setter han seg forsiktig oppå magen min igjen. Jeg holder armene automatisk opp mot ansiktet, så han ikke kan slå meg direkte i ansiktet. Men han tar tak i håndleddene mine og holder de over hodet mitt med en hånd. Tårer begynner å trille nedover kinnene mine. Men Lucifer tørker de bort med den ledige hånden, og lar den ligge langs ansiktet mitt.

"Sorry vesla, jeg ville ikke gjøre dette mot det nydelige ansiktet ditt, men du ga meg ikke noe valg." sier han uskyldig til meg og ser meg inn i øynene.

Jeg begynner å gråte og det strømmer tårer nedover kinnene mine som en foss. Jeg føler så mye smerte at jeg fort kunne besvimt. Noe jeg ikke gjør.

"Ikke grin vesla. Det er bare for at du ikke skal stå i veien for meg." sier han og tørker vekk tårene mine, før han løfter opp overkroppen min og presser meg inntil han. Så løfter han opp resten av meg og legger meg på sofaen.

"Jeg gjør det gjerne igjen. For det er faen ikke greit!" skriker jeg og dytter han vekk fra meg.

"Det er greit. Men husk, du ba om det." sier han og løfter hendene for å vise at det ikke var hans idet.

"Ha deg ut!" roper jeg av full hals og han beveger seg sakte ut av rommet og ut døren. Jeg kan høre at han smeller døra hardt igjen. Så blir alt svart.
••••••••••••••••••••••••••••••••
Dæven.🙊 Emilie får virkelig gjennomgå. Kan ikke være enkelt å være Emilie med så mye drama på en gang.🖤

Ilysm😘