Tricked

Var i samme gjeng

"Våkne!" skriker noen inn i øret mitt så jeg bråvåkner.

"Sovet godt vesla?" erter den samme fyren som drev å snakket med meg igår. Han hjelper meg å sette meg opp, inntil veggen.

Jeg svarer han ikke, bare ser på ham. Han setter seg ned på huk ved siden av meg igjen. Så løfter han hånden opp og den nærmer seg ansiktet mitt raskt. Jeg gjør meg klar til å bli slått til eller at han skal ta tak i håret mitt igjen. Men isteden for å gjøre noe av det, legger han hånden forsiktig ved siden av ansiktet mitt og tvinger meg forsiktig til å se på ham.

"Hør her. Jeg vil ikke se deg bundet og liggende på denne madrassen som en hjelpesløs unge. Klarer du å oppføre deg nok til at jeg kan løsne tauene?" spør han og ser strengt på meg. Jeg svarer ikke, bare fortsetter å se på han.

"Svar!" sier han bestemt og strammer grepet litt rundt ansiktet og håret mitt.

"Ja..." svarer jeg forsiktig og ser bort.

"Hva sa du?" spør han bare for å vise hvem som bestemmer.

"Ja..." svarer jeg igjen, men LITT høyere denne gangen.

"Fint" sier han og slipper meg. Så begynner han å løsne tauene. Gutten starter med å løsne beina mine, før han snur meg med ryggen mot han, og løsner tauet rundt håndleddene mine. Jeg kan kjenne at jeg begynte å bli litt sår i huden der tauene har vært.

Det blir helt stille. Ingen av oss sier noe. Men jeg bestemmer meg for at jeg ikke har lyst til å være her, og knytter neven klar til å slå ham rett i tryne. Men før jeg rekker å gjøre noen ting, kaster han seg over meg og holder meg nede. Han setter seg over magen min og griper tak i håndleddene mine og holder dem over hodet mitt. Så bøyer han seg ned mot ansiktet mitt.

"Du vet, synd vi bruker deg som gissel. Hvis ikke hadde jeg faen meg aldri sluppet deg fri. Da hadde jeg alltid passet på deg, og aldri sluppet deg ut av synet." hvisker han inn i øret mitt. Jeg kan kjenne pulsen begynne å stige igjen. Dette blir bare for mye. Jeg begynner å bevege meg, desperat etter å få han av meg. Men han bare gliser og strammer grepet rundt håndleddene mine.

"Ikke for å skremme deg. Men hvis du klarer å komme deg vekk herfra, finner vi deg alltid." sier han og stirrer meg rett inn i øynene.

"Hvordan?" spør jeg og ser sjokkert på han. Nå kjenner jeg frykten komme tilbake.

"Du skjønner vesla. Vi har nemlig holdt et øye med deg. Så vi vet hva du heter, hvilken skole du går på, hvem vennene dine er og selvfølgelig, viktigst av alt, hvor du bor." svarer han og gliser ekkelt til meg.

"Men hvorfor? Hvorfor gjør dere alt dette mot meg?" spør jeg og kjenner tårene presse på. Men jeg kan virkelig ikke vise det... da vil han tro at jeg er svak. Veldig svak.

"For å lære noen en lærepenge." svarer han strengt.

"Hvem?" jeg ser skeptisk på ham.

"Cade og Julian." svarer han nøytralt som om det var åpenbart.

"Hvorfor? Hva har de noensinne gjort deg?" nå begynner jeg å bli sint.

"Slapp av nå vesla, jeg vil virkelig ikke skade deg allerede nå." grepet rundt håndleddene mine blir strammere, igjen, og han setter seg litt mer opp.

"Før, var Julian en del av gruppa til Cade. De tok over gatene i hele byen, men ryktet deres var ikke like kjent og fryktet som vårt. Så de angrep oss og gjorde mye skade. Men selvfølgelig lot vi de ikke vinne. Men en dag, måtte Julian flytte fra byen og han ble splittet fra gruppa. Noe som ødela gruppa helt. Ryktet deres ble mer og mer ødelagt, og de er ikke lenger like fryktet som de var." svarer han og setter seg enda litt mer opp.

"Hva har det med saken å gjøre?" spør jeg frekt.

"La meg snakke ferdig!" skriker han til meg, så knytter han neven og treffer meg hardt i ansiktet rett i kinnbeinet. Jeg ser sjokkert opp på ham og kjenner smerte bre seg fort fra der han traff.

"Siden Julian har kommet tilbake, er det en stor sjanse at han kan komme tilbake i gruppa. Og da kommer de helt sikkert til å prøve å ta over byen igjen. Så vi kidnappet deg for å vise at vi spesielt, ikke er noen å kødde med." fortsetter han.

"Men, de kan ikke fordra hverandre..." svarer jeg forsiktig, og prøver å unngå å bli slått igjen.

"Men det er fortsatt en sjanse." han ser ned på meg.

Den fremmede gutten reiser seg opp og går mot døra. Men før han når bort kaster jeg meg opp av madrassen og løper mot han. Jeg knytter neven og slår han så hardt jeg kan i ansiktet, for så å sparke han ganske så hardt der sola ikke skinner, og avslutte ved å slenge ham i bakken. Så griper jeg tak i dørhåndtaket, kaster opp døra og spurter som faen ut av rommet.
••••••••••••••••••••••••••••••
❤️Siste kapitler for idag! Make sure to vote and comment babe!😘❤️

💕✌🏻Vi ligger ikke så langt unna #3 i ungdomsfiction! Så stå på! Vi har tross alt nådd 2K lesere på KORT TID!✌🏻💕