Tricked

Desperat etter kosing

Jeg kaster meg inn døra til huset og slenger den igjen, og låser døra. Guttene drar i dørhåndtaket og prøver å komme seg inn. Jeg legger fra meg sekken og beveger meg sakte bakover mot stua. Jeg skvetter når de begynner å banke hardt på døra og mase om at jeg skal låse opp.

"Stikk!" roper jeg. Bankingen stopper.

"Du slipper ikke unna så lett. Ses snart vesla." svarer Lucifer surt. Jeg hører på stemmen hans at han er skikkelig misfornøyd. Jeg kommer garantert til å få svi for dette senere, men foreløpig er jeg drit fornøyd.

Jeg slenger meg ned i sofaen og tar mobilen opp fra lomma. Det er seriøst ingenting å gjøre. Ikke en gang på telefonen... Jeg har sikkert sett gjennom hele Instagram, Facebook, Snapchat og alt annet av sosiale medier. Jeg kommer faktisk til å kjede meg ihjel. For en tragisk død...

Plutselig blir alt svart, og jeg slår rundt meg som en gal, i full panikk. Etterhvert klarer jeg å treffe noe som er overraskende lite hardt, og et høyt stønn lyder gjennom hele rommet. Så kan jeg se igjen. Jeg snur meg kjapt for å se hva jeg traff.

Faen...

Like bak med står Cade og holder seg for magen.

"Slo jeg virkelig så hardt?" spør jeg forvirra han løfter blikket opp fra bakken og opp på meg.

"Virkelig? Du starter samtalen om hvor hardt du slo? Du sier liksom ikke Sorry eller no." svarer han oppgitt. Jeg heiser skuldrene for å vise at det ikke virket riktig. Mest for å terge han egentlig.

"Så... Hvor hardt slo jeg?" prøver jeg igjen. Han bare himler med øynene og ignorerer meg. Så går han og setter seg i sofaen. Jeg følger etter og setter meg sidelengs med ansiktet vendt mot han med bena i kors. Han bare sitter og stirrer på den avslåtte TV, mens jeg stirrer på han og vurder om je skal ta sjansen og legge bena mine over be hans. Eller om jeg skal sette meg inntil han. Kanskje jeg bare skal la han være i fred... Nei.

Jeg lener meg bakover mot armlenet på sofaen og strekker ut bena mens jeg hever de opp i luften. Så strekker jeg de sakte mot Cade, men like før de treffer bena hans, legger han hånden under dem og hever de rast opp i luften, så hele meg sklir mot han.

"Det der kan du bare glemme Emilie." sier han litt sur.

"Joa... pleaseeeeee!" sutrer jeg og drar til meg bena før jeg  setter meg opp, helt inntil han.

"Cadeeeee, kom igjen. Jeg vil koseeeee" fortsetter jeg og småkysser han rundt på nakken og kinnet som er vendt mot meg. Men Cade bare ignorerer meg. Siden jeg ikke får noen reaksjon, bestemmer jeg meg for å klatre over fanget hans og sette meg på andre siden. Ingen reaksjon.

"Cade... Please?" hvisker jeg desperat inn i øret hans og legger armene mine rundt nakken hans. Cade sukker og rister oppgitt på hodet. Han er sikkert drittlei av meg. Men det var synd for han.

Cade reagerer fort og griper tak i håndleddene mine. Han presser de ned i sofaen på motsatt side av der jeg sitter, eller satt, med et stramt grep. Så jeg ligger over fanget hans, med rumpa rett over bena, uten mulighet til å gjøre motstand, siden han holder meg nede.

Smart trekk Cade... Smart trekk...

"Faen å masete du er." ler han og legger den ledige hånden på rumpa mi.

"Takk." gliser jeg og ser opp på han. Han ler bare mer.

Plutselig klemmer Cade den ene siden av rumpa mi så jeg skvetter og på en eller annen måte, klarer jeg å snu meg så jeg ligger med magen opp.

Bra jobba, Emilie.

Cade legger hånden på magen min og drar opp genseren jeg har på meg.

"Jaaa... skal vi gå opp og legger oss?" gliser han til meg.
•••••••••••••••••••••••••••••••••
Hey! Visste du at ordet "sofaen" består av 2 ord: so-faen?😁

Også har jeg bestemt meg for å ikke skrive kapittel nr, for det er mye bry. Og jeg er 110% lat, såå... Det forklarer vel nok😉

Seriøst digger at dere kommenterer på avsnitt! Dritkult!

❤️K, da kommer det nok et nytt kapittel enten idag eller imorgen. Må sjekke latskap-nivået først. Love youu❤️