Tricked

Stå rett

Jeg blir sittende på rumpa og se opp på ham. Eller, de nydelige øynene hans. De er grønne og ser man nøye nok, kan man se at de glinser. Vent...hva er det jeg sier?!

Uansett. Jeg blir sittende helt til jeg kjenner to muskuløse armer ta et stramt grep rundt meg og løfter meg opp. Men de setter meg ikke ned. De holder meg oppe som Simba i "Løvenes Konge" filmen.

"Du kan sette meg ned nå. Jeg kan faktisk stå selv" sier jeg og himler med øynene.

"Jeg vet ikke... Har du tenkt til å kræsje inn i flere av oss, eller klarer du faktisk å holde deg på beina uten å vingle så jævlig?" Den stemmen. Det må være Cade. Hvorfor hater verden meg akkurat nå? Kan han ikke bare gå ut og hjelpe i den andre klassen. Det trenger ikke være så mange for å lære meg the basic shit. Jeg er ikke så dårlig...eller?

"Ja..." mumler jeg.

"Beklager, jeg tror ikke jeg hørte deg. Si det en gang til, bare høyere" jeg hører på stemmen hans at han har det vinnende gliset i ansiktet.

"Ja!" nesten roper jeg. Guttene begynner å le. Det er nesten så jeg kan se tårene trille på dem. Neida, men du skjønner poenget. Håper jeg.

Cade setter meg ned. Og selvfølgelig har bena mine tenkt å svikte meg med en gang og begynner å vingle. Jeg stuper fremover. Jeg slår armene mine rundt meg og håper på å finne noe jeg kan ta tak i, noe som jeg ikke finner.

Jeg gjør meg klar til å slå ansiktet ned i gulvet, men det skjer ikke. Foran meg står Nicky og holder meg oppe ved å holde rundt magen min, mens Zander holder venstre armen min og Aiden holder høyre armen min. Aiden og Zander slipper, og Nicky dytter meg bakover mens Cade tar meg imot bakfra. Damn, disse gutta har reflekser! Herregud!

"La oss starte med noe enkelt... Stå oppreist uten å falle." Sier Cade og guttene ler. Jeg bare myser på dem og går bort fra Cade. Jeg steller meg midt på gulvet, og retter meg opp. Mest for å vise at jeg faktisk klarer å stå på egne bein. Guttene kommer bort til meg når de er ferdige med å le. Og de begynner å rette på meg enda mer. Tydeligvis stod jeg ikke rett nok.

"Inn med magen, rett deg opp i skuldrene og ryggen, litt ut med rumpa." Jeg myser på Aiden når han sier det siste.

"Slapp av. Det er for at du skal stå stødigere. Og for at..." Aiden mumler det siste så jeg får ikke med meg. Men jeg skjønner at det ikke akkurat hadde noe med taekwondo å gjøre...

Etter litt tid blir de endelig fornøyde med stillingen jeg står i. For å være helt ærlig... ser jeg ut som en vrengt og bøyd fyrstikk. Det er IKKE behagelig å stå sånn. Ikke i det hele tatt.

Resten av treningen går egentlig ganske bra. Med tanke på at vi surra bort over halde treningen på å kødde på starten og på å prøve å få meg fil å stå ordentlig.

*~*

Jeg sitter i sofaen nede i stua og ser på gamle episoder av "Friends", med en skål med cornflakes. Klokka er 23:16 og jeg er egentlig stuptrøtt, men orker ikke å gå opp alle de trappetrinnene bare for å legge meg, så da blir jeg heller på sofaen.

Jeg sjekker telefonen en siste gang før jeg legger meg. Ingen nye varsler...ingenting! Nå kjenner jeg at jeg ble litt skuffa ass. Jaja, får vel bare legge meg da.
•••••••••••••••••••••••••••••••
Heyhey! Da har det kommer et nytt kapittel! Og det kommer fler;) <3