Nekter å slippe

820 35 5
                                    

"Hallo! Jorden kaller Emilie!" Jeg kommer brått tilbake til virkeligheten hvor jeg har Liam omtrent trykket opp i tryne mitt.

"Hvorfor er du inne på rommet mitt?!" omtrent roper jeg til ham, selv om han står rett foran meg.

"Rommet ditt?" kremter noen andre. Jeg snur meg og ser at jeg står midt i vennegjengen min... på skolen!

"Hvordan kom jeg meg hit?!" Spør jeg sjokkert.

"Vi tok bussen sammen. Du sendte en melding om at du ville møtes og ta bussen sammen" ler Liam mens han prøver å holde latter-tårene inne.

"Hva?" Jeg sjekker mobilen. Wow, jeg har faktisk sendt melding.

Alle sammen bryter ut i latter så tårene triller. Det er bare for dumt til ikke å le av.
Så plinger det fra telefonen min.

Cade: Ikke glem av at vi har en deal!
Meg: hvordan fikk du tak i nummeret mitt?!
Cade: Jeg har mine metoder. Men du bør faen meg holde den avtalen!
Meg: Jada!!

Jeg legger vekk telefonen og går til norsktimen med Sienna. (Bare sånn hvis dere ikke husker hvem hun er, så er hun i vennegjengen til Caroline)

*~*

"Og ikke glem at dere må få gjort den presentasjonen!" roper læreren idet hun går ut av klasserommet etter norsktimen.

Hvilken presentasjon? -tenker jeg mens jeg nesten får litt panikk.

"Du er virkelig ikke deg selv idag. Hva skjer egentlig?" Sienna ser på meg med bekymrede øyne.

"Jeg vet ikke" jeg ser tilbake på henne. Hun griper tak i hendene mine og ser meg rett inn i øynene. Jeg kan se at hun virkelig er bekymret. Hun strammer grepet rundt hendene mine og trekker meg inntil henne og klemmer meg hardt.

"Du forteller meg om det er noe galt, ikkesant?" spør hun svakt mens vi klemmer.

"Jeg slipper ikke før du sier ja" fortsetter hun og klemmer meg enda hardere for å bevise det.

"Selvfølgelig. Du er jo bestevennen min." svarer jeg og klemmer henne tilbake.

Sienna trekker seg ut av klemmen og griper tak i den høyre hånden og leder meg ut av klasserommet. Hun fletter fingrene sine inn i mine og smiler til meg mens vi går til neste time. Matte.

Vi setter oss ved to pulter som er plassert ved siden av hverandre, bakerst i klasserommet. Vi holder fortsatt hender, men hun bytta til å holde min venstre hånd. Sienna nekter å slippe hånden min idag, hun skal også være med meg hjem og sove over.
Det føles faktisk ganske bra... jeg føler meg liksom elsket...

Læreren kommer inn og vi finner fram bøkene.

*~*

Det er lunch og jeg og Sienna har hentet de andre og er på vei til kantina. Det er nesten helt fullt idag. Skjønner ikke helt hvorfor... Mange pleier å gå ut i pausen og sitte ute.

"Vi skal ikke heller sitte ute da? Det er så mange her." Spør Sienna meg. Hun er ikke så veldig glad i folkemengder.

"Selvfølgelig" svarer jeg og smiler mykt til henne. Hun smiler bredt tilbake og griper tak i hele armen min og holder den helt inntil seg. Så går vi ut og setter oss ved et av bordene som står plassert i solen.

*~*

Jeg og Sienna er på vei hjem til meg. Vi går isteden for å ta bussen. Heldigvis er det ikke evig langt hjem til meg fra skolen.

Jeg låser opp døra og vi går inn. Vi kler av oss uteklærne og kaster fra oss sekkene inne i gangen, og slenger oss ned i sofaen. Mens Sienna ser om hu finner noe å se på, går jeg inn på kjøkkenet for å finne cola og class. Mens jeg holder på å ta ut glassene, klikker det for telefonen min.

Hva faen?! Jeg kaster opp telefonen for å sjekke hva som skjer.

Det er Cade, og gjengen hans som har klikka ca 360* i vinkel.

Faen! Jeg glemte helt at jeg og Cade hadde en Deal!!

Meg: Sorry! Hadde no venninne greier jeg måtte ta meg av!
Cade: Tror du jeg bryr meg?!
Meg: Jeg driter i om du bryr deg! Dette var mye viktigere enn det du kaller "ryktet ditt"!
Cade: Dette skal du faen meg få svi for!
Meg: Det kan du bare drømme om! Hvis du så mye som nærmer deg meg og vennene mine enten idag, imorgen eller i løpet av uken, er du i store problemer!
Cade: Like hell!
Meg: Vil du virkelig at jeg skal få det jævla ryktet ditt trykket enda lenger ned i range rekken?

Han har sett den man svarer ikke. Jeg går tilbake til Sienna, men passer på å låse ytterdøra før jeg setter meg godt tilrette i sofaen ved siden av Sienna. Jeg trekker henne inntil meg og hun legger seg i armkroken min, og lener hodet på skulderen min. Vi ser ut som et gammelt ektepar her vi sitter.

Jeg skjønner ganske fort at det er noe galt, og tar initiativet.

"Sienna..." jeg ser på det nydelige ansiktet hennes.

"Ja?" hun ser opp på meg og smiler.

"Hva er galt?" jeg ser henne inn i øynene og hun bryter ut i gråt.
•••••••••••••••••••••••••••••••
Denne delen tok overraskende kort tid å skrive. Ble sykt gira😂
Hvorfor tror du Sienna begynner å gråte?
😘😘❤️

TrickedOnde histórias criam vida. Descubra agora