Tricked

Shopping-gal på senteret

Jeg og Miriam er på senteret. Vi er innom en hel haug meg klesbutikker og Starbucks selvfølgelig. Nå står vi inne på BikBok, og Miriam er skikkelig gira. Hun finner kler til både seg selv og meg. Men ikke no av det er helt min stil. Jeg liker mer gutteklær og hettegensere og den slags.

Etter i hvert fall 30 minutter med intense leting etter klær inne på butikken, går Miriam til kassa med minst 15 plagg, for å betale. Jeg skjønner ikke hvordan det er mulig å bli så gira av shopping. Jeg bare skjønner det ikke.

Vi går ut av butikken og videre bortover senteret. Det er skikkelig mange på senteret idag. Det er folk over alt. Man blir skikkelig stressa av å være her.

"Skal vi gå på Starbucs?" spør Miriam og får meg tilbake til virkeligheten.

"Ja, det kan vi gjøre." svarer jeg og smiler. Så presser vi oss gjennom folkemengden, og bort til Starbucks.

Det er helt fullt av folk der også. Vi var heldige som fant et ledig bord. Vi bestemmer oss for at det er smartest å bestille hver for oss, så vi er sikre på at vi ikke mister bordet eller verdisakene våre. For det hadde seriøst vært kjipt. I hvert fall for Miriam som har shoppa såpass mye.

Miriam hår og bestiller først, og jeg etterpå. Hun bestiller karamellfrappe, og jeg bestiller sjokoladefrappe men uten kaffe.

*~*

Etter Starbucks går vi inn på H&M. Og Miriam er like gira. Jeg bare vandrer rundt i butikken i min egen boble, mens hun går ut og inn av prøverommene. Alle plaggene hun vil ha gir hun til meg, mens hun fortsetter å lete etter flere plagg som er interessante.

Hvor mye penger har denne jenta?! Dæven å mye hun kjøper! Det tar jo aldri slutt det kortet hennes.

Jo flere plagg jeg får, jo mer føler jeg meg som et pakkesel. Men, men. I det minste er hun fornøyd.

"Jeg skal bare gå å betale." sier hun og overtar alle plaggene jeg holdt. Noe som var en del, for å si det sånn.

Jeg beveger meg sakte mot utgangen mens jeg venter på at Miriam skal få betalt. Jeg kjenner at jeg begynner å bli ganske sliten, og vil bare hjem å legge meg.

Endelig kommer Miriam, og vi går ut av senteret. Hun begynte å bli sliten hun også, i tillegg var hendene hennes fulle av poser. Det må være klær får flere tusen i de posene, det er i hvertfall sykt mange stakkfulle poser hun driver og bærer på.

*~*

Vi sitter utslitte på bussen. Ingen sier noen ting, og begge holder på å sovne. Flaks at vi ikke sitter ved siden av noen fremmede, da hadde det blitt kleint å sovne...

"Jeg skal av her." sier jeg og reiser meg opp.

"Ja, jeg tror jeg skal gå av her jeg også. Trenger en liten gåtur for å våkne litt mer. Hvis ikke, kommer jeg garantert til å sovne på bussen." ler hun og reiser seg opp hun også.

Vi går av bussen og beveger oss i retning huset mitt. Miriam skal tydelig is den veien hun også. Med mindre hun vil ta en omvei selvfølgelig. Hade det vært opp til meg, hadde jeg aldri gått noen omvei med så mange poser å bære på, men det er meg. Og jeg er definitivt ikke den sprekeste personen her...

"Jeg går inn her." sier Miriam og stopper opp. Jeg snur meg mot henne.

"Ok. Da ses vi vel imorgen?" smiler jeg.

"Ja! Dette var kjempegøy!" svarer hun gira og kaster seg rundt halsen på meg. Jeg klemmer henne tilbake. Når jeg etterhvert trekker meg ut av klemmen, smiler vi til hverandre og sier hade.

Jeg går kjappt hjem, og kaster meg ned i senga med en gang jeg får sjansen. Nå skal det bli digg å legge seg.

Må si jeg har vært jævlig sprek. Gått i flere timer i strekk. Slett ikke dårlig!
••••••••••••••••••••••••••••••••••••
Enda ett kapittel ute.❤️ Kan vel si jeg gjorde litt opp for meg, siden jeg ikke fikk publisert igår.😜😁❤️