Tricked

"Bare tre?!"

Jeg går hjem etter trening. Det er tar bare 15 min å gå så... Mens jeg går, kjører bilene til Cade og gjengen forbi i en susende fart. Nicky sakker ned farten ved siden av meg, og ruller ned vinduet.

"Gleder meg til neste trening." ler han og kjører videre. Dette ble nettop sykt kleint! Jeg kommer garantert til å få høre dette i en ganske lang stund.

*~*

Jeg klarte å komme meg hjem etter treningen var ferdig, uten å komme i mer problemer med guttene. Noe jeg er glad for. Det er en slitsom gjeng.

"Hva lager du?!" roper Sienna fra stua. Jeg står på kjøkkenet og lager middag/kveldsmat til oss, siden ingen av oss har spist ennå.

"Grandiosa!" roper jeg tilbake.

"Nam!" Jeg begynner å le av svaret hennes. Jeg tar med meg pizzaen og cola inn, og vi setter oss for å spise. Når vi har spist litt forteller jeg det om pappa. At han kjørte forbi bussen da han egentlig skulle vært på forretningsreise med mamma.

"Seriøst?!" Sienna ser sjokkerende på meg.

"Ja! Det er ikke mulig å ta feil av det. Det var pappa. Og når jeg prøvde å ringe ham, la han bare på!" jeg er like sjokkert som Sienna. Det gir ikke mening i det hele tatt.

"Har du prøvd å ringe moren din da?" Sienna stapper munnen full av pizza rett etter hun stilte spørsmålet.

"Nei, men jeg kan jo prøve" svarer jeg og går ut på kjøkkenet igjen. Jeg plukker opp telefonen fra baklomma og ringer mamma. Hun tar ikke telefonen. Rart... jeg prøver en gang til.

Mamma: Hallo?
Meg: Mamma! Hei!
Mamma: Hei vennen min. Noe galt?
Meg: Jeg bare lurte på no... hvorfor er pappa her?
Mamma: Pappa er her med meg, hvorfor tror du han er hos deg?
Meg: Fordi jeg så han kjøre forbi bussen når jeg skulle på trening idag. Det er ikke mulig å ta feil!
Mamma: Nei nå får du gi deg Emilie! Dette blir bare for dumt. Han er her med meg, og har vært det hele tiden! Kanskje du bare trodde du så han fordi du savner ham. Men nå må jeg legge på hade.
Meg: Ja...hade.

"Hvordan gikk det?" Sienna kommer inn til meg på kjøkkenet.

"Hun sa at pappa har vært der hele tiden og at jeg kanskje bare ser syner fordi jeg savner ham." når jeg tenker over det, så savner jeg han veldig mye.

"Kanskje det. Men hva sier du til å gå og legge oss? Det har vært en lang dag." Jeg nikker, og hun gir meg en klem og tar tak i hånden min mens vi går sammen opp på rommet mitt, og legger oss. Hun vet at jeg trenger noen nå, så hun kommer garantert ikke til å forlate siden min verken idag, eller imorgen.

*~*
*torsdag*
"Nå er jeg lei av å prøve kjoler! Jeg bare kler ikke kjoler. Ok?!" Jeg, Sienna, Carmen, Liam og Kian er inne på en eller annen kjole butikk og prøver kjoler. Eller, vi jentene prøver kjoler. Guttene er bare med fordi de ville, og fordi vi trenger noen andre sine meninger. Men uansett. Jeg har sikkert prøvd hundre kjoler, og er drittlei! Jeg bare kler ikke kjoler, og det er liksom ikke helt min greie.

"Nå får du gi deg Emilie! Du har bare prøvd tre forskjellige kjoler, og alle er dritfine på deg! Det er bare du som ikke klarer å se det!" sier Sienna og ser på meg med oppgitte øyne.

Hæ?! Bare tre kjoler?? Det føles jo som om jeg har stått her og prøvd kjoler i timesvis! Det kan virkelig ikke bli verre enn dette.
••••••••••••••••••••••••••••••••••
Hey! Kommer mer imorgen! Og husk at det jeg skriver i 'skrå tekst' er det en person tenker.
Ok, love you😘