Tricked

Likte hvert sekund

Noen tar et hardt grep rundt meg og drar meg mot seg. Personen har grepet rundt midjen min og over armene mine så jeg får ikke gjort stort. Den ene hånden som holder rundt meg, blir flyttet opp til undersiden av kjeven min, og tvinger ansiktet mitt oppover. Jeg kan kjenne den varme pusten fra personen bak meg, treffe meg mykt i nakken. Men jeg skjønner fort at dette ikke er noe hyggelige greier.
Uten at noen av oss sier noe, går personen bak meg mot senga mi, og jeg blir plutselig kastet ned på den. Jeg lander på magen, men er kjapp med å snu meg over på ryggen. Så fort jeg får snudd meg, hopper personen på meg og sitter over magen min.

"Lucifer! Hva faen vil du?! La meg være!!" roper jeg sinna og trøtt, og prøver å dytte han av meg. Han tar tak i armene mine og holder de over hodet mitt, med en hånd. Han ser ned på meg, mens han lar den andre hånden hans gli nedover kroppen min, fra kragebeinet og nedover til magen og midjen min.

"Jeg har savnet å leke med deg vesla. Vi hadde det jo så gøy forrige gang, husker du ikke det?" gliser han og gir meg et slag i magen. Jeg prøver å krumme meg sammen, men får det ikke til siden han sitter over meg.

"Ikke si at du har glemt meg. Det sårer følelsene mine." fortsetter han og gir meg ett nytt slag. Jeg kjenner tårene presse på mens smerten sprer seg fra magen og utover.

"Ikke gråt vesla, det er snart over." blunker han til meg, etterfulgt av et slag i siden på meg. Jeg biter tennene sammen for å prøve å stoppe tårene.

"Jævlig feigt å angripe noen som ligger nede eller ikke har mulighet til å forsvare seg." klarer jeg så vidt å få sagt uten at tårene begynner å trille.

"Greit." Sier han, og slipper armene mine mens han fortsatt sitter oppå meg. Jeg drar til meg armene og flytter de ned til magen og holder rundt magen min. Den gjør så vondt at jeg bare har lyst til å begynne å gråte. Noe jeg selvfølgelig ikke gjør foran den idioten der.

Etter noen minutter slår han meg rett i kragebeinet. Og det er dråpen, jeg klarer ikke å holde det inne lenger. Jeg bryter sammen i gråt, smerten er bare for mye. Og mens jeg gråter, griper Lucifer er stramt grep i håret mitt og tvinger ansiktet mitt oppover. Nå kan han se direkte på ansiktet mitt som er fylt med tårer og sminke som har rent nedover ansiktet og kinnene mine.

"Jeg har ikke noe lyst til å gjøre det her igjen, så ikke gi meg en grunn til å gjøre det. Eller... jeg skal ikke juge, jeg likte hvert sekund av det." ler han og går av meg. Han står ved siden av senga og kikker ned på meg.

"Til neste gang vi ses vesla." blunker han og bøyer seg ned og gir meg et kyss på kinnet. Så ler han høyt over hvor forvirra jeg blir og forsvinner ut av rommet.

«Den idioten, han skal få igjen for det der. Ikke faen om han slipper unna!» tenker jeg mellom smertene jeg nettop har blitt påført.

Jeg vet ikke hvor lenge jeg har ligget på senga nå, men jeg vet at det er lenge, og at jeg verken orker eller klarer å bevege meg. Så jeg skyver meg forsiktig bort til puta, og drar dyna rolig over meg. Jeg bestemmer meg for å bare legge meg, siden jeg uansett er i for mye smerte til å gjøre noe, og siden det begynner å bli sent.
•••••••••••••••••••••••••
Heiii... såeh.. det har gått en stund siden jeg sist publiserte noe. Og det sier jeg Sorry for. Det har skjedd veldig mye og psyken og jeg har ikke helt vært venner, så har ikke hatt tid eller orka å skrive noe. Men skal prøve å få skrevet mer❤️