Stirrer

676 36 2
                                    

*Lørdag*

Jeg våkner opp i senga, men kan ikke huske å ha lagt meg... Jeg ser på andre siden av senga, Julian ligger ved siden av meg. Og som jeg kan se, ligger han i baris. Jeg tørr nesten ikke løfte dyna sjekke om han har på seg bukser, men jeg tviler på det. Så merker jeg at jeg bare ligger i undertøyet, noe som ikke gjør meg noe særlig.

Siden både han og jeg ligger her, og jeg ikke kan huske å ha lagt meg, må han ha bært meg opp og kledd av meg. Ikke at jeg bryr meg så veldig lenger, siden han har sett meg i undertøyet flere ganger. Så både han og jeg har blitt vandt til det.

Jeg snur meg mot han og ser på det nydelige og fredlige ansiktet hans. Jeg kunne ligget sånn i flere timer bare å stirre på ham.

"Hvor lenge skal du ligge å stirre på meg?" spør han plutselig så jeg skvetter.

"Jeg stirrer ikke." svarer jeg og flytter blikket kjapt fra han og opp i taket.

"Mhmm... Og det er det meningen jeg skal tro på?" ler han, uten å åpne øynene.

"Ja, for det er sant" svarer jeg og merker at jeg begynner å bli rød i kinnene. Julian begynner bare å le, og jeg klarer bare ikke motstå å se på ham. Men så fort jeg får blikket på ham, merker jeg at han har åpnet øynene og ser på meg. Rødfargen blir sterkere.

"Busted" ler han og begynner å prikke meg på magen. Jeg bryter ut i latter og prøver å holde han unna, men er ikke sterk nok. Så kaster han seg over meg og setter seg oppå meg.  Jeg prøver så hardt jeg kan å få han av, men har er altfor tung. Veier sikkert 100kg!  Føles sånn i hvert fall.

"Stopp! Please!" roper jeg desperat.

"Jeg vet ikke..." svarer han og later som han må vurdere det.

"Nei! Vær så snill!" ler jeg. Jeg får snart ikke puste lenger.

"Hmmm... greit, sier han til slutt. Jeg puster tungt som om jeg ikke har pustet på flere minutter. Noe jeg faktisk ikke har hehe.

*~*

*Mandag*

Julian sov over hele helga, og nå er vi på vei til skolen. Vi går siden han mener jeg er lat, så jeg må motbevise det... noe som ikke er enkelt siden alle vet at jeg er lat som faen.

Cade's P.O.V

Jeg er på vei til skolen, og kjører forbi Emilie og Julian. De ler og har det morsom.

Faen! Han har sikkert overnatta der!

Jeg kjenner jeg blir enda mer forbanna bare ved å tenke på det, og øker farta uten å tenke over det.

Jeg kommer meg til skolen uten å kræsje, noe som er overraskende siden jeg kjørte rundt 100km/t. Jeg går bak skolen til resten av gjengen. Nicky gir meg en sig og en lighter. Jeg fyrer den så fort siggen treffer leppene mine. Faen det er digg! Jeg gir lighteren tilbake til Nicky som fyrer på sin egen.

"De kommer!" roper Aiden fra hjørnet på bygget.

"Klare?" spør jeg de andre. Alle sammen nikker og vi går kjapt til framsiden av skolebygget og rett mot Emilie og Julian som kommer gående.

Med siggen i munnen knytter jeg neven og slår til Julian hardt som faen i tinningen. Han går et par skritt tilbake og legger hånden opp der jeg slo han.

Emilie løper mot meg og griper hardt tak i hettegenseren min.

"Hva faen er det som går av deg?!" skriker hun til meg og holder meg igjen. Men jeg tar tak i henne og kaster henne til Nicky som holder henne fast så hun ikke kan gjøre noe. Emilie skal ikke stoppe meg nå!
••••••••••••••••••••••••••••••••
❤️Nå har vi nesten 3K lesere!😱 Dæven detta går fort! Så kult!❤️🖤

TrickedWhere stories live. Discover now