Tricked

Busted i gardina

*Tirsdag*

Julian overnattet denne natta også, og heldigvis for han, vekket han meg ikke sånn igjen.

Jeg ligger våken. Har ikke lyst til å stå opp. Har bare lyst til å sove. Men det kommer så mye styr fra rommet til Cade, og det gjør meg så nysgjerrig. Så jeg vurderer sterkt om jeg skal snike meg bort til vinduet mitt og spionere.

Jeg bestemmer meg for å gå bort til vinduet. Siden jeg har trukket for gardinene, lager jeg en liten åpning så jeg akkurat får sett vinduet hans. Med det er ingen der...

"Hva er det du driver med?" jeg skvetter så jeg skriker og snut meg brått rundt til å se Julian stå å stirre på meg.

"Jeg... um... hørte en rar lyd utenfor, og ville sjekke hva det var." det var virkelig den beste unnskyldningen jeg kom på.

"Men hvorfor ikke bare åpne gardina så du får sett bedre?" han ser tåpelig på meg.

"Fordi... jeg... går bare i undertøyet. Og jeg vil ikke at alle skal se meg i det." jeg synes jeg redda den ganske bra, for å være ærlig. Men så innser jeg at jeg forutsatt går i undertøyet, og spurter bort til senga og pakker meg inn i dyna.

"Du vet jeg så deg gå sånn igår også sant? Og i tillegg klengte du deg fast i meg." ler han og kommer bort til meg.

"Ja, men da tenke jeg ikke over det. Det er annerledes." svarer jeg som om det er åpenbart. Noe det er selvfølgelig.

Julian begynner å le enda mer, og legger seg ned i senga ved siden av meg og ser meg inn i øynene. Blikket hans endrer seg fra humoristisk til alvorlig.

"Emilie, jeg lover å alltid være her for deg. Jeg skal passe på deg og beskytte deg." sier han og holder rundt hendene mine.

"Tusen takk" svarer jeg og smiler. Han smiler tilbake.

"Men, kan ikke du gå ned mens jeg kler på meg og gjør meg klar?" spør jeg, og han bare nikker og går ut av rommet mitt.

Jeg reiser meg opp fra senga, igjen, og går og finner meg noe å ha på. Jeg finner fram en grå bukse, jeans selvfølgelig, og en stor svart hettegenser hvor det står "friend's don't lie" foran og ett stort "11" på ryggen. Til sminke, legger jeg bare et enkelt, men tykt lag eyeliner og maskara. Det er det jeg vanligvis bruker, og jeg gidder ikke å bruke mer tid på noe så ubetydelig som sminke. For meg er det bare bortkasta tid. Jeg børster håret og setter det opp i en dott, og går ned til de andre.

*~*

Det er lunch på skolen og vi sitter ute som vanlig. Helt siden vi satt ute den dagen, har vi sittet ute hver dag. Det er faktisk overraskende deilig.

"Skal du virkelig spise det der?!" roper Sienna til Carmen.

"Ja, det var en utfordring!" svarer Carmen. Som du kanskje skjønner, har Carmen blitt utfordret av en anonym på nettet, å spise blekksprut. Rå blekksprut. Så mens hun skal prøve å ta en bit av blekkspruten, skal jeg filme det siden hun trenger å bevis for å vise at hun har gjort det. Ganske teit egentlig. Jeg hadde ikke giddet i alle fall.

"Halla! Hva skjer?" spør Cade som har kommet bort til oss. Aiden, Nicky og Zander er også med. De setter seg ned ved bordet vårt.

"Det er lunch. Hva tror du vi gjør?!" svarer jeg frekt tilbake.

"Greit, relax." sier han og løfter armene opp i været som om han gir opp.

For en dust.

"Emilie, kan jeg få snakke med deg? Bare oss to liksom." spør Cade og ser håpefullt på meg.

"Greit, hvis du absolutt må." svarer jeg og reiser meg opp. Vi går bitt bort fra de andre.

"Kan du finne på no senere idag? Se en film eller no. Bare oss to liksom." spør Cade. Jeg kam se han synes det var ubehagelig å spørre. Han er jo vant til at jentene kaster seg etter ham.

"Det kan vi sikkert. Bare bank på vinduet mitt eller no senere idag." svarer jeg. Jeg kan se Cade's øyne lyse opp.

Vi går tilbake til de andre, og utfordringen til Carmen.
••••••••••••••••••••••••••••••
Hey! Dette er kap. 3! 😁
Så dette er sykt! Vi har nå 1K lesere! OG vi ligger på #7 i ungdomsfiction! Dette er sjukt! Tusen takk! ❤️❤️

I luv u BAE!!❤️😘