Vi er ferdige med å spise og ligger bare på sofaen og slapper av. Eller, jeg har ikke spist så mye da, har liksom mista matlysten litt.
"Vent... Hvilken dag er det idag?" spør jeg og ser bekymret opp på Cade.
"Fredag. Hvordan det?" svarer han forvirra.
"Det er jo skole!" sier jeg stressa og reiser meg opp fra sofaen.
"Det er egentlig skole, jeg har sagt ifra om at vi ikke kom til å komme på skolen resten av denne uka." svarer han som om han ikke skjønner hva det var å stresse over.
"Hvorfor det?" spør jeg og setter meg ned på sofaen igjen og ser på han.
"Jeg bare tenke at du kanskje ikke orket å gå på skolen, og jeg ville ikke at du skulle være alene på grunn av hva som har skjedd." smiler han til meg.
"Åja, takk" svarer jeg og legger meg ned igjen på han med hodet mitt på brystkassa hans. Han legger den ene armen rundt meg.
*~*
Vi har ligget på sofaen i flere timer, jeg jeg begynner å bli rastløs.
"Skal vi gå ut en tur?" spør jeg Cade. Han ser ned på meg.
"Hvor da?" spør han og setter seg litt mer opp, så jeg må sette meg litt opp jeg også.
"Vi kan gå til den lekeplassen som ikke ligger så langt unna." sier jeg gira av all energien jeg har.
"Greit, det virker som om du har en del energi så... det er nok lurt" ler han og reiser seg opp. Jeg reiser meg opp like etterpå, så går vi å tar på oss sko.
*~*
Vi har gått i ca 10 min, og vi kan se lekeplassen ikke så langt unna.
"Første mann!" roper jeg og løper som faen for å komme først. Jeg hater å tape. HATER.
Jeg kan høre at Cade begynner å løpe han også, og han nærmer seg raskt. Jeg setter opp farten enda mer, noe jeg helt ærlig ikke trodde var mulig. Men Cade gjør også det og tar meg raskt igjen. Han er like bak meg, og jeg merker han strekker seg etter meg.
Så, til min lettelse, begynner adrenalinet å pumpe som faen og jeg får enda mer fart uten å tenke over det, og jeg løper fra Cade mot huskene.
Jeg kommer meg bort til huskene og snur meg til Cade rett bak meg.
"Uavgjort" sier han. Jeg tror ikke han er så veldig glad i å tape han heller.
"Å neida. Jeg vant. Jeg grusa deg!" sier jeg stolt opp i trynet hans. Jeg Jan se han blir litt irritert, men han begynner å le. Sikker av hvor barnslig jeg er.
Cade setter seg ned på huska ved siden av meg, og vi begynner å gynge på huskene samtidig. Det knirker fra huskene.
"Hadde det vært noen andre her hadde de garantert ledd av oss." ler jeg og ser ned i bakken.
"De hadde nok ledd, men ikke av meg, det hadde vært deg. Og BARE deg" erter han og skumper borti meg med huska.
"Det hadde nok heller vært deg" ler jeg og ser opp mot gatene.
"Jasså?" Cade begynner å le han også.
"Emilie!" roper noen på meg fra lenger oppe i gata. Det er Sienna og de andre!
De begynner å løpe mot meg, og jeg reiser meg opp for å møte de. Men jeg løper ikke, nå har jeg løpt nok synes jeg.
Sienna kaster seg rundt halsen på meg og de andre kaster deg rundt meg, så jeg står midt i en stor klynge.
"Ah! Forsiktig takk" advarer jeg dem, siden de klemmer alle plassene jeg ble slått...
"Sorry! Men hvor i all verden har du vært?! Vi har vært så bekymret for deg! Og verken Cade eller Julian ville si noe!" spør Sienna dramatisk. Jeg kan se alle de andre se bekymret på deg de også.
Jeg ser bort på Cade, som gir tegn til at jeg ikke skal fortelle hva som skjedde. Så da får jeg vel bare finne på noe da.
"Du vet da læreren var frekk mot meg?" spør jeg dem. Alle sammen nikker. Sienna har tydeligvis fortalt hva som skjedde.
"Jeg stakk hjem også bestemte jeg meg for å gå meg en tur for å få ut litt sinne. Så jeg gikk i skogen, siden det ikke pleier å være så mange der, og da falt jeg ned en skråning og krasja i mange trær, busker, steiner og sånn på veien ned. Og så besvimte jeg tydeligvis siden jeg våknet opp hjemme." fortsetter jeg. Øynene deres blir store og de stirrer intenst på meg.
"Så det er derfor du ser så banka ut..." sier Carmen og nikker i forståelse.
"Jepp" sier jeg meg enig. Cade kommer gående opp til meg.
"Skal vi stikke?" spør han og dytter meg nesten i ryggen for at vi skal gå.
"Ja. Vi snakkes senere." jeg sier jade til de andre og går hjem igjen til Cade.
••••••••••••••••••••••••••••••••
Hey! Hils til fedrene deres og si at jeg sier god farsdag!✌🏻💕
Skal prøve å få publisert et kapittel til senere idag, og ikke så altfor sent selvfølgelig💜
Ble faktisk ganske overrasket da jeg fikk varsel om votes før og etter klokka 04:00 idag🙊😂
❤️Luv u❤️
YOU ARE READING
Tricked
Teen FictionHva gjør man hvis livet plutselig er imot deg? Hvordan takle alt presset og hatet som følger etter valgene du gjør? Og hva er egentlig de riktige valgene? ------------------------------------------ Søtten år gamle Emilie Jonson starter på en ny vide...