Jeg står i et av prøverommene i den samme kjole butikken, og kjolene bare hoper seg opp. Mens jeg prøver å få på meg den første kjolen, kommer vennene mine inn med kjoler de vil jeg skal prøve. Og jeg får de ikke på meg selv engang. Den hersens glidelåsen!
"Trenger du no hjelp eller?" jeg skvetter av den plutselige stemmen og snur meg brått rundt for å se Cade stå inne i prøverommet sammen med meg.
"Hva faen er det du gjør her?!" skriker jeg ut og holder kjolen oppe ved hjelp av hånden min siden jeg ikke har fått festet den bak. Han legger hånden over munnen min og kommer helt innpå meg.
"Hysj... du vil vel ikke at de andre skal vite at du ikke en gang klarer å få på deg en kjole? Så jeg tenkte jeg skulle hjelpe deg litt." han gliser bredt til meg. Dette kan neppe være bra.
Cade presser meg opp mot veggen, hånden hans dekker fortsatt munnen min. Og jeg kan ikke gjøre noe, for jeg må holde oppe kjolen.
Han vender meg rundt med magen vendt mot veggen og ryggen vent mot ham. Så griper han den ledige hånden min og holder den fast bak på ryggen min.
"Skal du være stille, eller må jeg få inn en til?" Cade strammer griper rundt hånden min. Jeg gir kjapt tegn om at han ikke trenger å få inn en annen av guttene. Men så fort han slipper opp munnen min, roper jeg av full hals.
"Hallo! Hje..." jeg blir brått avbrutt av hånden hans igjen.
"Og jeg som virkelig hadde trua på at dette kom til å gå fint. Men nå må du vel straffes." sier han skuffet og gliser ondt til meg.
Cade slipper armen min og presser meg inntil ham. Jeg kjenner magemusklene hans gjennom den ikke lukkede kjolen jeg har på meg. Og mens jeg ser for meg musklene hans, stikker han hode ut og gjør et eller annet jeg ikke ser. Han kommer helt inn igjen og legger den andre ledige hånden rundt livet og magen min, og holder meg godt fast. Nesten som om han gir meg en klem, en veldig rar klem...
Jeg får øynene dekket over.
"Gjett hvem"
Nicky!! Neiiiiiiiiii. Faen ass! Ikke han!
Nicky steller seg foran meg og tar et godt tak rundt meg. Det er som om man blir presset inn i en uønsket klem med en slektning som man ikke har sett på flere år.
"Skal vi se..." til min store overraskelse, drar Cade opp glidelåsen isteden for å dra ned hele kjolen. Nicky slipper meg og plasserer meg foran det store speilet, for så å sperre utgangen til prøverommet.
"Damn girl" sier både Nicky og Cade samtidig mens de studerer kroppen min opp og ned flere ganger. Det er ikke så rart... kjolen er sort, skikkelig tettsittende og ligger over minsten av lårene mine. I tillegg fremhever den formene mine, så både rumpa og puppene mine ser større ut enn de egentlig er.
"Kan du dra ned glidelåsen igjen?" spør jeg og ser ned i gulvet.
"Du skal vel ha den?" Nicky ser rart på meg.
"Selvfølgelig ikke! Jeg ser jo ut som en jævla slut!" jeg kjenner sinne ta over innenfra. Jeg hadde ikke vært i nærheten av meg nå, hvis jeg var noen andre.
Cade kommer opp til meg og smeller håndflata i veggen bak meg, rett ved siden av hodet mitt.
"For det første, så ser du jævlig bra ut! For det andre, ser du ikke ut som en jævla slutt! For det tredje, er det sånn alle andre jentene går!" han er passe irritert nå. Men jeg skjønner ikke helt hvorfor... vi er liksom fiender, in a way. 'Forholdet' vårt er for øyeblikket basert på at jeg skal prøve å ødelegge ryktet hans, og han skal prøve å ta igjen.
Jeg ser bare sjokkert opp på ham, og han ser sjokkert på meg som om ham selv ikke visste at han sa det høyt.
"Ok..." svarer jeg, fortsatt overrasket over at det kom ut av munnen hans.
"Og dessuten så trenger du å freshe opp klesskapet ditt." og han er tilbake til sitt vanlige frekke jeg.
"Hva? Vent, hvordan vet du hva jeg har i klesskapet mitt?!" for jeg kan ikke en gang Jake å ha hatt han inne på rommet mitt. Og hvis han har vært der, har ikke ville ha han der frivillig.
"La oss bare si at jeg har mine metoder." gliser han, og Nicky begynner å le litt for seg selv.
"Ok...?"
Nicky hjelper meg med glidelåsen og går ut av prøverommet sammen med Cade. Så går de ut av senteret og til bilene sine. Jeg går og betaler for kjolen jeg tydelig vis villa ha, og går ut av butikken.
Hvor er alle de andre? Jeg kom plutselig til å tenke på at jeg kom hit med noen... jeg tar opp telefonen og ringer Sienna.
Sienna: Hallo?
Meg: Hei! Hvor er dere hen?
Sienna: Haha, morsom du. Du sendte jo melding og sa at vi bare kunna dra fordi du måtte fikse no greier.
Meg: Åja! Stemmer. Ops, sorry Sienna. Glemte helt at jeg sendte melding. Kommer hjem snart. Hade.
Sienna: Hade.Sendt melding? Jeg har da ikke sendt noen meldinger. Jeg går inn på meldinger for å sjekke. Og der står det faktisk at jeg har sendt melding, men når gjorde jeg det? Vent!... Cade! Jævla snik.
Hvordan skal jeg liksom komme meg hjem nå? Bussen har allerede dratt.
Jeg går ut av senteret og er på vei til bussholdeplassen for å sjekke når neste buss går.
"Hey! Vil du sitte på eller?" spør Aiden meg. De tre andre tre andre gutta er like bak ham.
"Hvorfor ikke? Dere skal sikkert til Cade uansett." Jeg setter meg inn i forsetet i bilen til Aiden, og han begynner å kjøre med de andre gutta like bak ham.
•••••••••••••••••••••••••••••••••
Synes? 😁
Remember that i love you my bae's!😘❤️
Stay active with meh✌🏻💕
YOU ARE READING
Tricked
Teen FictionHva gjør man hvis livet plutselig er imot deg? Hvordan takle alt presset og hatet som følger etter valgene du gjør? Og hva er egentlig de riktige valgene? ------------------------------------------ Søtten år gamle Emilie Jonson starter på en ny vide...