Tricked

Feil buss

*Onsdag*

Alarmen ringer og jeg slår den ned på gulvet. Nå er jeg drittlei av å høre den alarmen hver jævla morgen!

Jeg kommer meg omsider opp fra senga, og subber inn på badet for å ordne meg. Jeg tar vann i ansiktet, sminker meg svart rundt øynene som vanlig, og kler på meg.

Etter jeg er ferdig med å ordne meg og spise, løper jeg ut til busstoppet. Bussen kommer akkurat når jeg er fremme ved stoppet.

Alle plassene er ledige, så det er bare å plukke og vrake. Jeg går og setter meg ganske langt foran på bussen, også legger jeg sekken på den ledige plassen ved siden av meg. Man vil jo helst sitte alene, og ikke med noen fremmede. Det kan fort bli kleint.

Etter en liten stund, har det forråtsatt ikke kommet på noen flere passasjerer.

Hva faen? Dette kan ikke stemme.

Jeg bestemmer meg for å høre med bussjåføreren hvor denne bussen skal. Så jeg kaster på meg sekken og grå mot føreren.

"Unnskyld. Er det lenge til vi er fremme ved skolen?" spør jeg han.

"Skolen? Denne bussen går ikke til skolen, den går motsatt vei." svarer han uten å ofre meg så mye som et lite blikk.

"Hæ?! Kan du stoppe bussen?" spør jeg desperat.

Bra jobba Emilie! Du gikk på feil buss!

"Ja, ved neste busstopp." han ser fortsatt ikke på meg. Jeg nikker og setter meg med igjen.

Etter 15 min, stopper endelig bussen og jeg spurter som faen mot skolen.

*1 time senere*

Endelig ankommer jeg skolen. Det er ingen ute så timen må ha starta. Siden jeg er på skolen gidder jeg ikke løpe til timen. Jeg er uansett for sen så det har ikke en dritt å si.

Jeg står utenfor døra inn til klasserommet, og hører læreren prate i vei om leserinnlegg eller no sånt. Jeg åpner døren og går inn uten å ofre læreren et eneste blikk. Later som om det var meningen.

"Emilie..." prøver læreren seg.

"Ja, det er meg. Så koselig at du bestemte deg for å kunne navnet mitt. Veldig hyggelig. Synd jeg ikke er interessert i å vite ditt." svarer jeg og setter meg ved en av de ledige pultene ved vinduene. Læreren puster oppgitt ut, og fortsetter timen. Og jeg som håpet på en morsommere reaksjon...

*~*

Det er lunch og jeg sitter med de samma folka som igår. Men Ida er heldigvis Liam og Kian med. Så mye mer morsomt når de er med.

"Hvorfor kom du så sent, Emilie?" spør Kian meg.

"Um... Jeg gikk på feil buss." saverer jeg. Det blir helt stille, før alle sammen bryter ut i latter. Alle sammen uten om meg. For det var virkelig ikke gøy å løpe/gå så langt.

"Hvordan klarte du å gå på feil buss?" ler Liam. Jeg sjønner så vidt hva han sier, siden han ler så mye.

"Vet da vel ikke jeg. Det kom en buss og jeg trodde det var riktig." svarer jeg nøytralt og de begynner å le enda mer. Tårene begynner faktisk å trille denne gangen.

"Duster" sutrer jeg og går ut av kantina og ut i skolegården.
•••••••••••••••••••••••••••••••••••••
Stakkar Emilie. Fikk trent seg skikkelig hu.