*Lørdag*
Uka har gått raskt og det er endelig helg. Jeg har akkurat satt en pizza i ovnen og mens jeg venter på at den skal bli ferdig ser jeg etter en film jeg kan se på. Etterhvert finner jeg en film, og det endte opp med "21 jump street". Når jeg har gjort klar filmen hører jeg at alarmen for pizzaen piper, så jeg går og henter den.Jeg sitter, eller ligger er vel mer riktig å si, i sofaen med pizzaen i fanget og ser på film. Etter 30 minutter av filmen plinger det fra telefonen min.
Cade: *Film og chill?*
Meg: *Sorry ass, men den ideen er allerede tatt kjekken ;P*
Cade: *Vi kommer ;)*
Meg: *Vi?*
Cade: *;)*Hva mener han med "vi"? Jeg går tilbake til filmen som jeg hadde glemt å sette på pause og prøver å finne tilbake til der jeg var.
Det ringer på døren, og når jeg skal til å reise meg for å åpne, blir døren åpnet og jeg hører flere fottrinn komme mot meg. Eller stua da... Etter noen sekunder blir det stille. Heeeelt stille. Jeg kjenner redsels følelsen begynne å spre seg litt i magen. Jeg bøyer meg mot kanten av sofaen for å se om jeg kan se noen der. Akkurat da kommer det en gjeng løpene mot meg og hopper opp i sofaen ved siden av meg og det blir utrolig trangt. Jeg skvetter til og reiser meg brått opp av sofaen. Når jeg ser utover gjengen som sitter der merker jeg at det ikke er noe plass igjen for meg der, og at elle guttene ser på meg meg er stort glis. Cade sitter i hjørnet, selvfølgelig. Han smiler unnskyldende til meg, men det virker ikke som han mener det.
"Ops. Ble vist ikke plass igjen til deg i sofaen... da må du vel sitte på fanget til noen da." sier Zander og alle begynner å le. Alle unntatt meg. Til og med stolen er tatt. Herregud så barnslig. Og for en gangs skyld er det ikke jeg som er det.
"Jeg skal bare hente noe på kjøkkenet..." mumler jeg og går inn på kjøkkenet. Jeg tar ut et glass fra skapet og en cola flaske ut av kjøleskapet. Jeg heller litt cola i glasset og setter colaen tilbake i kjøleskapet. Når jeg snur meg kan jeg se Cade som står lent mot kjøkkenbenken og drikker av glasset mitt.
"Det var mitt! Du kan ikke bare ta det!" sier jeg irritert til Vade. Han bare gliser og drikker mer av glasset bare for å irritere. Jeg går bort for å ta tilbake glasset.
Jeg står rett ovenfor han og prøver å få tak i det. Men hver gang jeg strekker meg etter glasset strekker han bare mer på seg, så jeg ikke rekker opp. Brått tar han rundt midjen min, snur meg rundt så jeg blir stående med ryggen mot han, og holder fast ved å ha lagt armen rundt magen min og over armene mine. Og siden har er sånn ca 100 ganger sterkere enn meg er det nytteløst å prøve å unnslippe. Jeg kan kjenne magemusklene hans inntil ryggen og kjenner rødfargen begynne å spre seg i ansiktet.
Mens han holder meg drikker han opp resten av colaen og setter glasset fra deg i vasken bak han. Så slipper han meg igjen snur meg rundt så jeg kan se ham.
"Urettferdig..." mumler jeg.
"Du kan ikke bare ta hva enn du vil når du har lyst på det! Spesielt ikke hvis det ikke er ditt! Dust..." nesten skriker jeg til ham, men jeg mumler det siste.
"Hva var det du kalte meg?" sier han truende og kommer nærmere mot meg. Automatisk begynner jeg å gå bakover. Han kommer sakte men sikkert nærmere og nærmere. Jeg kjenner pulsen øke med en gang jeg treffer veggen bak meg. Men det hindrer ikke han å komme nærmere.
••••••••••••••••••••••••••••
Sa jo det kom mer! Og jeg skal fortsette å legge ut mere. Kommer noen kapittel rush i løpet av ukene. LOVER!❤️❤️
أنت تقرأ
Tricked
أدب المراهقينHva gjør man hvis livet plutselig er imot deg? Hvordan takle alt presset og hatet som følger etter valgene du gjør? Og hva er egentlig de riktige valgene? ------------------------------------------ Søtten år gamle Emilie Jonson starter på en ny vide...