Jeg står utenfor festen og venter på de andre. Cade gikk inn og er sikkert drita allerede. Typisk gutter.
"Heya!" roper Carmen og løper opp til meg. De andre bare ler når hu kaster seg rundt halsen på meg.
"Du er ikke full allerede eller? Vi har ikke kommet oss inn engang" ler jeg og klemmer Carmen tilbake.
"Neida, men det er ikke så lenge til" gliser hun og løper inn til de andre på festen, og forsvinner inn i folkemengden.
Jeg og de andre bare ler enda mer før vi følger etter Carmen inn på festen. Og for å si det enkelt... det er helt vilt! Det er laserlys, det blinker fra alle vinduer, en kam kjenne musikken dunke i brystet langt nedover gata.
Vi presser oss inn mellom en gutt og ei jente som kliner så det braker etter. Lukten av alkohol, svette og sigaretter slår meg nesten i ansiktet.
"Skal vi finnes no å drikke?" spør jeg og snur meg mot de andre. Eller... ville andre folk?
Hvor ble det av de andre? Forlot de meg? ALENE? På min første fest!
Jeg begynner å bane meg vei gjennom mengden av drita ungdommer som hopper som om de er gale. Det er virkelig ikke lett å komme seg rundt her. Jeg står nå i det som er ut som stua. Det er her dansinga er på det aller verste, så jeg skjønner ikke helt hvorfor jeg valgte å gå her.
Jeg får øye på kjøkkenet og skal til å gå dit da jeg kjenner noen ta tak i armen min. Det er Julian. Han ser så kjekk ut nå, og skjorten hans strammer seg rundt musklene.
"Halla!" roper han til meg.
"Hei!" roper jeg tilbake.
'Hvor skal du? Og er du her alene?" han smiler til meg og drar meg inntil seg. Mest fordi jeg holdt på å bli dratt mot ett eller annet rom med en full fremmed. Noe jeg ikke ønsker akkurat nå.
"Jeg tenkte jeg skulle prøve å finne kjøkkenet. Og nei, jeg er ikke alene. Jeg kom egentlig med fire andre, men de forlot meg alene. På min første fest!" akkurat idet jeg sa den siste setningen slutter musikken og alle vender seg overrasket mot meg. Jeg skulle nok ikke sagt det...
"Er det din første fest?!" spør Julian meg sjokkert.
"Ja..." svarer jeg og ser ned i gulvet.
"Kan dere slutte å stirre på meg nå?!" roper jeg ut til alle sammen. Så blir musikken slått på igjen og alle sammen går tilbake til det de holdt på med. Du vet... være gærne, bli drita, kline, you name it!
"Du ser foresten jævlig bra ut!" sier Julian og studerer meg opp og ned flere ganger.
"Jeg ser ut som en jævla slut! Både rumpa og puppene ser større ut, og i tillegg er formene mine for utforma." ler jeg og klemmer han. Han klemmer meg tilbake.
"Nei, du ser kjempe bra ut. Du overgår alle de andre jentene her." sier han og klemmer meg hardere. Det føles så godt.
"Takk" svarer jeg og smiler opp til han.
Det blir satt på en rolig sang, og jeg og Julian begynner å danse sammen. Vi står veldig nærme og får så vidt beveget oss siden det er så fullt på dansegulvet. Men det er koselig for det.
Dansen er slutt og jeg og Julian står på kjøkkenet og finner oss no drikke. Han tok en øl, mens jeg egentlig bare har lyst på vann. Jeg har ikke drukket før så...
"Sikker på at du ikke skal ha no med alkohol?" jeg bare smiler og nikker som svar og Julian fikser for meg. Service ass.
Det er overraskende få inne på kjøkkenet. Det er Julian, meg og en annen fyr med svart hettegenser. Men han bare sitter der med hetta trukket over hue som om han furtet over noe. Jeg kan bare ikke la vær å le av det. Det er for komisk.
Det virker som han gutten i hettegenseren merker at jeg ler (for meg selv), for han løfter hue akkurat bok til at jeg ser øynene hans. Og de er faen ikke blide for å si det sånn. Jeg bråstopper å le, og mimer sorry til han, og han vender trynet ned igjen. Like furten som han var. Eller kanskje litt mer...
"Jeg skal bare på dass, k?" Julian reiser seg og går mot toalettet, så jeg blir bare sittende her så han finner meg etterpå. Og fordi jeg ikke vil gå meg vill i dette enorme huset med sikkert hundre rom.
Jeg drikker opp vannet jeg hadde fått og rydder bord glasset. Mens jeg ser på vannet renne ned fra krana, som egentlig er ganske satisfying, blir jeg prikket på ryggen. Det er han gutten i den svarte hettegenseren.
"Um... hei?" jeg prøver å få sett ansiktet hans, men det er for mørkt.
Ut av ingenting, tar han et hardt tak rundt armen min og drar meg etter seg opp trappen. Han går kjapt inn på et av rommene. Det er en king-sice seng, nattbord med en lampe, garderobe og litt annet diverse som man pleier å ha på rommet. I tillegg er sommer kjempestort. Man kan sikkert ha en egen fest her inne.
"Hva gjør vi her?" jeg snur meg mot han men han gjør ingenting. Det er som om han har fryst. Han holder fortsatt et stramt grep rundt armen min.
"Kan du slippe meg?!" han svarer fortsatt ikke og strammer grepet enda mer. Det begynner helt ærlig å gjøre litt vondt. Og jeg kjenner jeg begynner å bli litt engstelig.
Plutselig blir jeg kasta ned i senga og han gutten setter seg oppå meg og holder meg nede.
•••••••••••••••••••••••••
Hey! Jeg har syke nyheter! Vi ligger nå på #8 i ungdomsfiksjon og har nesten 1000 lesere! Det er jo helt sykt! Tusen takk! Ily my bae's! Stay active with meh!😘❤️
YOU ARE READING
Tricked
Teen FictionHva gjør man hvis livet plutselig er imot deg? Hvordan takle alt presset og hatet som følger etter valgene du gjør? Og hva er egentlig de riktige valgene? ------------------------------------------ Søtten år gamle Emilie Jonson starter på en ny vide...