Tricked

Du snorker

Jeg sitter i vinduskarmen oppe på rommet mitt og tegner mens jeg hører på musikk. Jeg gidder ikke å se på Netflix nå. Det kan jeg gjøre senere. I tillegg er jeg alene hjemme, siden Sienna skal være hos tanten sin resten av denne uka og neste. Så jeg er tilbake til å være loner igjen. I hvert fall for en liten stund.

Jeg hopper ned fra vinduskarmen og vandrer rundt i rommet. Det er litt deilig å være alene også, og bare nyte stillheten. Jeg kokosboller opp musikken på høyttaleren jeg har på skrivebordet, som jeg forresten ikke bruker til noen form for skole-dritt, og skrur nesten på fullt. Synd for naboene, for jeg skrur ikke ned. Basta bom! No discussion.

Burde jeg rydde rommet?

Jeg tar et kjapt blikk rundt i rommet og vurderer det. Jeg har jo ikke ryddet det siden foreldra mine dro...

Jeg bestemmer meg for å ryddet rommet, og selvfølgelig begynner jeg med det letteste... senga. Jeg ordner puta og dyna.

Nei nå trenger jeg en pause, det var overraskende slitsomt.

Jeg legger meg ned på senga og ser opp i taket. Faktisk ganske comfy å ligge sånn. Men jeg bestemmer meg for å legge meg enda mer tilrette, så jeg legger meg under dyna og klar til å sovne. Det å re opp senga er ikke enkelt. Spesielt hvis man ikke vet hvordan...

Etter hvert sovner jeg, til tross for at jeg ikke har trukket for gardinene så det kommer masse lys inn.

*~*

Cade's P.O.V

Jeg sitter på rommet mitt. Det er ikke en dritt å gjøre, så jeg ligger bare slengt på senga. Men så dukker det opp noen rare lyder. Jeg reier meg opp. Det kommer fra vinduet. Jeg går bort og åpner det. Men det er ingen der.

Idet jeg skal til å lukke vinduet igjen kommer lydene tilbake.

Det kommer fra rommet til Emilie.

Jeg tar tak i vinduet hennes. Hun har glemt å låse det, igjen. Jeg må le av hvor barnslig hun er. Jeg åpner vinduet hennes og går inn på rommet til Emilie. Det er ikke første gangen jeg er inne her og ser på henne sove. Ja, det virker creepy, men det roer meg ned. Og det er ikke mye som roen meg ned. Det er bare noe spesielt med denne jenta.

Jeg setter meg ned ved siden av henne, hun ligger så rart så det er ikke så mye plass i sitte på. Hu sprer både beina og armene, i tillegg til at hun vrir seg på en eller annen måte. Det er helt rart.

Jeg bestemmer meg for å vekke henne. Så jeg legger hendene mine forsiktig på dynen over henne og rister forsiktig. Hun reager ikke så jeg gjør det samme igjen, bare at jeg tar i litt mer denne gangen.

Emilie åpner sakte øynene, men så får hun øye på meg og øynene hennes blir dobbelt så store.

"Seriøst! Hvordan kommer du deg inn?!" spør hun med øynene like store.

"Hvor mange hansker skal du spørre om det? Du får det samme svaret uansett" ler jeg og ser ned på henne.

"Så du er alene hjemme?" fortsetter jeg.

"Ja... hvordan visste du det?" hun ser overraskende på meg.

"Vel... du ligger på rommet ditt og snorker, og jeg visste det ikke. Det var et spørsmål." gliser jeg tilbake. Jeg bare elsker når jeg har rett.

"Hold on! Jeg snoker ikke." sier hu bestemt og ser på meg meg et alvorlig blikk.

"Jo, jeg hørte deg helt inn til meg" ler jeg.

"Nei!"

"Jo"

"Nei!!"

"Jo"

"Ah! Nei!!" skriker hu ut og kaster dyna over hodet som om det løser alt. Jeg begynner bare å le enda mer, så mye at det nesten kommer tårer.

"Kom igjen. Få se ansiktet ditt da" erter jeg henne.

"Nei." svarer hun surt tilbake.

"Er du sur på meg?" spør jeg med barnslig sutre-stemme. Jeg kan høre Emilie begynne å le under dyna.

Jeg reiser meg opp og steller meg ved fotenden. Så tar jeg sats og hopper oppgi senga hennes. Emilie skriker og begynner å sprelle under meg. Hun ligger selvfølgelig under dyna, så ikke få noen ville tanker nå.

Emilie fjerner dyna fra ansiktet og ser på meg. Jeg legger meg ved siden av henne og ser opp i taket. Hun gjør det samme.
•••••••••••••••••••••••••
Endelig Cade's P.O.V! Og vi ligger på #6 i ungdomsfiction!! Geez!! Jeg er syykt gira! Tusen takk, det betyr så mye!❤️❤️

Ily! Stay active with meh my little peeps!😘