Tricked

Rødmer

Jeg og de andre står utenfor skolen og snakker om at klassene skal bli slått sammen. Noe vi ikke synes er så ille.

"Men jeg stikker, orker ikke stå her lenger." ler jeg og gir en hade klem til alle sammen. En ekstra god en til Julian. Så snur jeg meg og går. Cade og gutta hans kommer etter.

"Sitte på?" spør han meg og går baklengs foran meg.

"Sure." svarer jeg og går mot bilen hans. Jeg steller meg utenfor bildøra og han låser opp døra. Jeg setter meg inn, og Cade setter seg inn på andre side. Førersiden altså. De andre gutta setter seg inn i sine egne biler og vi kjører vekk fra skolen.

Jeg ser bort på Cade som kjører. Han er jævlig konsentrert for øyeblikket. Og jeg vet ikke helt om det er fordi jeg stirrer på han, eller om det er fordi han må være konsentrert. Men det får vi vel aldri vite.

"Hvorfor stirrer du på meg?" spør han og ser på meg. Og der fant jeg ut at det er fordi jeg stirrer på han.

"Jeg stirrer ikke, jeg ser ut av vinduet." forsvarer jeg meg og ser rett fram med rødfarge i kinnene.

"Jasså? Så hvorfor rødmer du?" erter Cade og veksler blikk mellom meg og veien.

"Jeg gjør ikke det..." prøver jeg men, men begynner å rødme enda mer. Noe Cade merker, og begynner å le.

Jeg ser ut av vinduet resten av turen. Kan ikke risikere å rødme, igjen.

Cade kjører opp innkjørselen og parkerer bilen. Vi går begge ut av bilen.

"Takk for turen da." smiler jeg og låser opp døra, og går inn. Jeg kler av meg ytterklærne og rusler inn på kjøkkenet for å finne meg noe å spise og drikke. Jeg har jo ikke spist idag. Ikke at det gjør noe da men.

Jeg åpner kjøleskapet og tar ut melkekartong. Så finner jeg fram en skål, kornfalkes og oboy. Jeg tar ut et klass fra skaper og tar oppi oboy pulver og melk. Så putter jeg kornflakes i skåla og legger til melk der også. Rart sant?! Ha melk i begge!

Jeg rydder inn melken og går inn i stua og slenger meg ned i hjørnet mitt. Mens jeg spiser ser jeg på telefonen og ser om det blir lagt ut noe som faktisk er spennende. Men nei, ingenting. Jeg fortsetter å se, helt til jeg får en ny melding fra den ukjente personen.

Ukjent: Stoppet 2 slåsskamper idag, og vært med i en. Ikke dårlig for ei jente.
Meg: Kam ikke du bare la meg være i fred?!
Ukjent: Men det er da ikke gøy.
Meg: Det er faen ikke gøy dette heller?!
Ukjent: Ikke? Synes det jeg.
Meg: Fuck deg!
Ukjent: Takk.
Ukjent: Forresten. Koselig å sitte på med Cade hjem idag? Så sånn ut, sånn som du rødma ;)

Jeg gidder ikke svare. Denne personen er for barnslig for meg. Jeg takker det faen ikke. Så jeg legger telefonen ned på bordet med skjermen skjermen ned for ikke å bli distrahert eller fristet for å sjekke meldinger.

Jeg spiser ferdig og går inn på kjøkkenet for å rydde opp, og løper opp på rommet mitt etterpå.

"Nå skal det bli godt med en dusj." sier jeg til meg selv og går inn på badet. Jeg skrur på vannet og begynner å kle av meg. Når jeg er ferdig å kle av meg, står jeg og ser på meg selv i speilet. Magen og ansiktet ser ikke så ille ut lenger. Du kan så vidt se at jeg har blitt banka.

Jeg går inn i dusjen og kjenner det varme vannet renne nedover kroppen min. Det føles så godt mot den ømme huden.
••••••••••••••••••••••••••••••••
🖤Eyyy! Vi har nådd #3 i ungdomsfiction! Dritkult! 🤘🏻😄
I'm proud of you my babes! 😘