Tricked

Selvforsvar

Jeg kjenner frykten begynner å bevege seg rundt i kroppen og samle seg som en stor klump i magen.

Han trekker seg vekk fra øret mitt. Nå står vi bare og ser på hverandre med en intens øyekontakt. Jeg tror han merker at jeg er litt engstelig fordi han får et bredere glir i trynet.

Jeg misliker virkelig det gliset! Såpass har jeg skjønt, at han får det gliset når han pønsker på noe, ikke alltid er veldig hyggelig.

Jeg mister fokuset et lite øyeblikk, hvor jeg tenker på de fantastiske øynene hans som glitrer i solen. Vent, hva!? Ikke tenk sånn! Han er ikke bra for deg. Bare se hva han driver med nå!

Jeg blunker hardt et par ganger for å våkne ordentlig, og får plutselig armene slengt over hodet. Så hører jeg en merkelig lyd, og merker at noe strammer hardt rundt håndleddene mine.

Når armene mine blir sluppet ser jeg at guttene har festet hendene mine med strips.
Cade har fortsatt ikke flyttet beinet, så jeg får ikke gått noe sted. Men du har vel ikke glemt at jeg er juniormester i boksing, har du vel? For jeg har nemlig lært hvordan man kommer seg løs fra sånn strips. Så det er jo verdt et forsøk.

Akkurat i det Cade skal til å dra meg med seg, spenner jeg opp strippen og vrir meg ut av grepet hans. Jeg kaster meg bakover og inn i veggen. Alle ser overrasket på meg dom om de ikke hadde trodd jeg skulle komme meg løs. Spesielt Cade. Har blir bare mer irritert og jeg ser at han spenner knyttneven.

Han svinger men kraftige neven i retning av ansiktet mitt, men like før den treffer meg, viker jeg unna. Det var nære på. Like etter kommer resten av gutta til angrep, med illsinte øyne. Jeg tar sjansen og løper det forteste jeg kan vekk og hjemover. Uheldigvis har jeg ikke bil så jeg må bruke bena. Jeg kan høre de løpe etter meg og rope. Så stopper de opp. Kanskje de ga opp?

Mer feil kunne jeg ikke ta. De hadde satt seg i bilene sine og prøver nå å faktisk kjøre over meg. Heldig hvis klarer jeg akkurat å kaste meg inn på plenen vår i det en bil så vidt rører beinet mitt. Jeg løper inn og låser døra. Jeg hører at de drar sin vei.

"Hei vennen! Hvordan var skolen?" spør mamma meg.

"Du vet, kjedelig som vanlig" ler jeg tilbake og later som om ingenting har skjedd. Mamma begynner å le hun også.

"Men du mamma, jeg har tenkt litt...selvforsvar er viktig å kunne, så jeg lurte på om jeg kan starte på taekwondo... Kan jeg det, please?"

Mamma tenker lenge før hun kommer med et svar.

"Men du går jo allerede på boksing, og du lærer jo selvforsvar der. Holder ikke det?"

"Ja, men på taekwondo lærer de forskjellige teknikker som vi ikke lærer på boksingen... tenk om noen plutselig angriper meg, da får jeg ikke gjort noe for å forsvare meg selv (Hvis ikke du merket det sikter jeg til det som akkurat skjedde, men det forteller jeg selvfølgelig ikke til henne).

Hun står å tenker lenge før hun endelig svarer "greit, jeg skal melde deg på idag." Med en oppgitt stemme.

"Tusen takk! Du er bare best!"

Hun mumler noe jeg ikke får med meg og går inn på kjøkkenet for å lage middag. Og jeg går opp på rommet mitt for å se på Netflix.
........................
smart av Emilie å starte på taekwondo for å lære selvforsvar... eller...?

⚠️VOTE & VOMMENT⚠️  hva du tror kommer til å skje videre.