Tricked

Ufrivillig møte

Jeg har stått ute i 15 min og begynner å bli rimelig kald. Jeg står ved ringeklokken og trykker som om livet står på spill. Tilslutt åpner han døra med det selvgode smilet på plass. Jeg bare ser stygt på ham og går med bestemte skritt opp på rommet mitt.

*
Tirsdag
Jeg våkner av alarmen og går inn på badet. Tar en kjapp dusj og kler på meg. Idag tar jeg på med grå jeans og en hvit hettegenser med "Not A Morning Person" på ryggen.
Jeg går ned, tar et eple og går ut til bussholdeplassen akkurat når bussen kommer.

Jeg står ved skapet og finner bøkene jeg skal ha. Plutselig blir det helt stille og alle går til siden. Jeg snur meg og ser at alle gjør plass til badboy gjengen. Cade går selvfølgelig foran. Jeg kjapper meg å ta opp t-skjorten som jeg vasket i går, og steller meg midt i gangen foran dem. De står og ser på meg med truende blikk om at jeg skal passe meg. Siden de stopper griper jeg sjansen og kaster t-skjorten så hardt jeg kan på Cade. Har tar imot med en hånd som om det var ingenting. Nå står han bare og ser på meg mer overrasket blikk.

"Jeg vet ikke hva som foregår i hue ditt, men du må faen ikke tro at jeg er en av de jentene som blir helt forhekset av å se deg eller av oppførselen din!"

Jeg småløper med bestemte skritt bort og merker at blikket til Cade borrer seg inn i nakken min, men det driter jeg i akkurat nå.

Jeg går til kantina og setter meg ved det samme bordet som igår. Sienna kommer løpene mor meg med Carmen, Liam og Kian på slep bak seg.alle slenger seg ned og begynner å snakke i munnen på hverandre. Alle snakker om den samme tingen.

"Hørte dere at det var en person som stod opp mot Cade og gjengen!?" nesten roper Liam og overdøver alle. "JA!" svarer alle de andre i kor.

"Viste ikke at det var så spesielt..." setningen døde ut på slutten, og de andre skjønte at det var jeg som snakket med ham.

"Du tuller! Du må jo være gæren som går opp mot de guttene!" sier Carmen og ser alvorlig på meg.

Og når man snakker om sola... dukker den opp.

Jeg gidder ikke engang snu meg for jeg vet at det er Cade og gjengen som kommer. Jeg ser utover bordet på personene som sitter der. Øynene deres vokser seg større og større.

Plutselig blir jeg brått snudd får øyekontakt med Cade. Øynene hans er mørke og stirrer intenst på meg. Etter en stund gidder jeg ikke stirre mer og skal til å snu meg, når jeg plutselig blir løftet opp og slengt over skulderen til Cade. Bak oss kommer gjengen hans og er veldig lattermilde. Vi går ut fra skolen og mot parkeringen. Jeg slår ham så hardt jeg kan i ryggen men han reagerer ikke litt engang. Etterhvert setter han meg ned mot en vegg og de andre guttene steller seg rundt oss. Cade kommer nærmere og jeg blir presset inn i veggen.

"Du tror du er tøff, eller hva? Som tør å snakke tilbake til meg?" Jeg bare ser på ham.

"Jeg skal si deg en ting, Cade, jeg driter i om du er byens badboy, hvis du tror jeg gjør hva du enn sier, som de andre gjør, må det være noe gærent. Begynn å åpne øynene litt og se hvordan verden faktisk fungerer!"

Han ser på meg med overraskede øyne. Jeg snur på hælen og skal til å gå når han tar tak i armen min. Jeg bare snur meg, og ser stygt på han, før jeg knytter neven og treffer han midt på nesa. Han tar seg til nesa, og guttene løper mot ham. Jeg griper sjansen og løper inn på skolen igjen, henter tingene mine og løper hjem.
.......................................
Endelig var det noen som stod opp mot Cade og tar over kontrollen litt... Men hva kommer Cade til å finne på?
⚠️VOTE & COMMENT⚠️